Skriftlig spørsmål fra Arild Grande (A) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:405 (2014-2015)
Innlevert: 18.12.2014
Sendt: 19.12.2014
Besvart: 09.01.2015 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Arild Grande (A)

Spørsmål

Arild Grande (A): Hva vil statsråden gjøre for å styrke undervisning i menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap i lærerutdanningen, og på hvilken måte kan regjeringen bidra til bedre utnyttelse av kompetansen som finnes på menneskerettighetssentrene og museene i arbeidet med etter- og videreutdanningstilbud i menneskerettigheter og demokrati for lærere?

Begrunnelse

I Grunnlovens paragraf 109, vedtatt 27. mai 2014, står det at «Enhver har rett til utdannelse. Barn har rett til å motta grunnleggende opplæring. Opplæringen skal ivareta den enkeltes evner og behov og fremme respekt for demokrati, rettsstaten og menneskerettighetene». Forskning fra NTNU viser at menneskerettighetsundervisning ikke er et prioritert område i grunnopplæring og lærerutdanning. Temaet er lite synliggjort i rammeplaner og kompetansemål. Lærere i skoleverket har svak kompetanse på feltet, og skolen trenger engasjerte lærere med kunnskap og metodiske verktøy. I mange deler av landet er det etablert gode samarbeidsrelasjoner mellom skoler og for eksempel Freds- og menneskerettighetssentrene. Mange av disse sentrene har bygd opp viktig kompetanse i menneskerettighetsundervisning, og sammen med museene er disse viktige ressurser i skolens arbeid for menneskerettigheter, medborgerskap og demokrati.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Regjeringen har i verdigrunnlaget for sin tiltredelsesplattform erklært at den vil arbeide for å spre kunnskap om menneskerettigheter. I tillegg fastslår ny paragraf 109 i Grunnloven at opplæringen skal fremme respekt for demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene. Erfaringer fra andre europeiske land viser at det er behov for å være i forkant når det gjelder arbeidet med rasisme, antisemittisme og radikalisering.
Forankringen av menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap i læreplanen
Kunnskapsdepartementet bestilte i 2010 en kartlegging av hvordan menneskerettigheter og demokratiforståelse er forankret i læreplanverket Kunnskapsløftet fra 2006. Udir understreker at de fleste fag har kompetansemål og / eller formål som relaterer seg til temaene demokrati, medborgerskap og menneskerettigheter. Rapportens del 2 så på ambisjonene på området i lys av funn i den internasjonale demokratiundersøkelsen ICCS (International Civic and Citizenship Education Study, 2009). Undersøkelsen viste den gang at norsk skole lyktes godt med dette arbeidet og at lærerne gjør en formidabel innsats på feltet.
Allerede i generell del slås viktigheten av menneskerettigheter fast, gjennom at demokratiske prinsipper, menneskerettigheter, samhandling og nestekjærlighet skal ligge til grunn for all opplæring. Elevene møter menneskerettigheter og demokratiforståelse både i samfunnsfag, naturfag, religion, livssyn og etikk og i norsk. Samfunnsfaget kan for eksempel sees på som et demokratiprosjekt, der elevene på bakgrunn av sosiale, politiske, økonomiske, kulturelle og etiske virkninger i samfunnet skal kunne, føre dialog, samarbeide og diskutere verdier, rettigheter, ansvar og drøfte etiske spørsmål.
Det er mange begreper som brukes i læreplanen som peker mot det å utvikle et etisk, moralsk og demokratisk sinnelag hos elevene som en kompetanse. Dette er utledet fra generell del, der de kristne og humanistiske verdier viser til menneskerettigheter og verdier skolen skal utvikle. I kompetansemålene er dette implementert i ulike temaer og på ulike måter. Det gjelder f.eks. i alt fra det å drøfte urfolk og minoriteters rettigheter, til å diskutere mulige løsninger på politiske, sosiale og økologiske konflikter. Menneskerettigheter som sådan kan slik sett ikke sees isolert, men må diskuteres bredt i den konteksten og innenfor de temaene som er gjeldende i den daglige opplæringen.

Dembra

Piloten Dembra – Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme – ble fra 2011 etablert som et lokalt pilotprosjekt på oppdrag fra KD og Utdanningsdirektoratet. Tematisk og metodisk har dette prosjektet et betydelig overslag til opplæring i menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap.
Fra 2016 skal Dembra etter planen spres nasjonalt. Senter for studier i holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) har driftet pilotprosjektet og vil nå få en rolle som sekretariat for den nasjonale satsingen på Dembra.

Minstemme.no

En annen satsing på grunnopplæringsfeltet er nettstedet Minstemme.no. Den ble laget til grunnlovsjubileet i 2014. Kunnskapsdepartementet utviklet dette nettstedet i samarbeid med Senter for IKT i utdanningen. Det er et nettsted for læring om blant annet demokrati, deltakelse, menneskerettigheter og likestilling.
Minstemme.no tilbyr faglige ressurser og oppgaver til bruk i barnehage og skole. Temaene ligger primært innenfor samfunnsfagene, men også innenfor norsk-, religions-, og sosialfag. Ressursene er organisert etter barnehagens rammeplan og skolens læreplan.

Det europeiske Wergelandsenteret (EWC)

Jeg vil også vise til Det europeiske Wergelandsenteret (EWC). Det er et senter spesifikt rettet mot opplæring i interkulturell forståelse, menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap. Senteret ble opprettet i 2009 og har som hovedmålgruppe lærere og lærerutdannere i alle medlemsstatene i Europarådet. Regjeringens støtte til senteret viser at opplæring for menneskerettigheter og demokrati vektlegges både nasjonalt og globalt.

Konferanse om opplæring i og utdanning i menneskerettigheter og demokrati

Kunnskapsdepartementet arrangerte høsten 2014 en konferanse om opplæring i og utdanning i menneskerettigheter og demokrati med et bredt antall inviterte fra ulike fagmiljøer. Målet med konferansen var å synliggjøre og bidra til styrkingen av arbeidet med menneskerettigheter og demokrati i norsk utdanning og opplæring. Videre var formålet med konferansen å samle instanser, aktører og ressurspersoner med ansvar og interesse for å diskutere status og avdekke eventuelle behov, samt å stimulere til økt samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og andre sentrale aktører i sivilsamfunnet.

Lærerutdanningen

Jeg tror som Arild Grande antyder i spørsmålsstillingen av lærernes kompetanse er nøkkelen for å få til god opplæring på dette feltet. Planverket for grunnskolelærerutdanningene består av en rammeplan, fastsatt av departementet, og nasjonale retningslinjer for fagene i lærerutdanningene, som forvaltes av lærerutdanningene selv gjennom Nasjonalt råd for lærerutdanning. Demokratibegrepet og beslektede begreper har stor plass i planverket. Rammeplanen for grunnskolelærerutdanningene krever blant annet at kandidatene:

-kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon
-kan identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak
-har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og elevers ulike rettigheter
-har kunnskap om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

Begreper som demokratisk deltakelse, dannelse, toleranse, respekt, rettigheter, mobbing mfl. nevnes også mange steder i de nasjonale retningslinjene. Menneskerettigheter mer spesifikt er nevnt i retningslinjene for faget samfunnsfag. I tillegg slår planverket fast at lærerutdanningene er forpliktet til å forholde seg til den til enhver tid gjeldende læreplan for skolen. På denne måten er skolens læreplaner styrende for lærerutdanningene.
Begreper relatert til demokratisk medborgerskap og menneskerettigheter er dermed i stor grad ivaretatt i planverket. Mitt inntrykk er at demokratisk medborgerskap er en underliggende verdi som preger arbeidet både i skolen og lærerutdanningene. Det kan likevel være gode grunner for både skolen og lærerutdanningene å øke bevisstheten rundt menneskerettighetsundervisningens innhold og hensikt.
Jeg er kjent med at det har kommet i stand et interessant samarbeid mellom Nasjonalt råd for lærerutdanning, Senter for IKT i utdanningen og The European Wergeland Centre. De inviterer til konferanse om nasjonale retningslinjer for lærerutdanning 12.-13. mars 2015. Konferansen skal blant annet gjøre et dypdykk i temaer knyttet til det å utdanne for globalt medborgerskap i et digitalt samfunn, som er relevant for all lærerutdanning.
Regjeringen ønsker, i likhet med spørsmålsstilleren, at ressursene som ligger i organisasjoner i det sivile samfunn utnyttes bedre enn i dag. Samarbeidet mellom Det europeiske Wergelandsenteret, IKT-senteret og lærerutdanningene, nevnt ovenfor, er en fin begynnelse, og kan vise seg å bli en milepæl.
Departementets ansvar for innholdet i lærerutdanningene er på et meget overordnet nivå. Konkretiseringen og implementeringen av planverket, samt samhandling med det sivile samfunns organisasjoner må skje i utdanningsinstitusjonene.