Skriftlig spørsmål fra Lise Christoffersen (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:407 (2014-2015)
Innlevert: 18.12.2014
Sendt: 19.12.2014
Besvart: 02.01.2015 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Lise Christoffersen (A)

Spørsmål

Lise Christoffersen (A): Det er ikke bestemt noen overgangsordning for uførepensjonister i lovbestemte offentlige tjenestepensjonsordninger når det gjelder fribeløp for arbeidsinntekt.
Kan statsråden redegjøre for hvilken begrunnelse det er, for at en slik overgangsordning ikke er vurdert innført på linje med overgangsordningen for uføretrygdede i folketrygden?

Begrunnelse

I Stortinget får vi i disse dager mange henvendelser fra uførepensjonister, både i folketrygden og i ulike tjenestepensjonsordninger. Ett av de spørsmålene vi får, er hvorfor det ikke er innført en overgangsordning for uførepensjonister med arbeidsinntekt i de lovbestemte, offentlige tjenestepensjonsordningene, lik den som er innført for dem som er uførepensjonister i folketrygden før 1.1.2015, og som skal gjelde fram til 2019. De som spør, har ikke oppgitt om de har slikt fribeløp i den offentlige ordningen pr i dag, men trolig er dette pensjonister med tilfeldige inntekter i tillegg til uførepensjonen fra tjenestepensjonsordningen. Da Stortinget behandlet Prop. 202 L (2012-2013) i mars 2014, var en evt. overgangsordning for dem med tilfeldige inntekter og fribeløp lik 1 G ikke tema, verken i proposisjonen eller under Stortingets behandling av lovforslagene.

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: I dagens regler kan man ett år etter innvilget uførepensjon fra folketrygden ha opp til folketrygdens grunnbeløp (1 G = 88 370 kr) i arbeidsinntekt ved siden av en uførepensjon med 100 prosent uføregrad uten at uførepensjonen reduseres (friinntekt). Dersom arbeidsinntekten overstiger 1 G, settes uføregraden ned basert på all pensjonsgivende inntekt.
Dagens regler for uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordninger er annerledes. Som hovedregel er det ikke noen friinntekt. Dersom arbeidsinntekten ikke stammer fra et ordinært arbeidsforhold, men vurderes som såkalt tilfeldig inntekt, kan man likevel ha opp til 1 G i arbeidsinntekt uten at uførepensjonen reduseres. Det er altså avgjørende for om uførepensjonen skal avkortes eller ikke, om inntekten stammer fra et ordinært eller et tilfeldig arbeidsforhold. Inntekt fra enhver statlig eller kommunal stilling blir ansett å stamme fra et ordinært arbeidsforhold, og det gjelder da ingen friinntektsgrense. I andre tilfeller må det avgjøres skjønnsmessig om inntekten er tilfeldig eller ikke. Her vil både inntektens størrelse og regelmessighet være av betydning. For eksempel gjelder det heller ingen friinntektsgrense for en person med uførepensjon fra Statens pensjonskasse som får et regelmessig arbeidsforhold i privat sektor. Det skal mye til for at inntekt som i størrelsesorden er i nærheten av grunnbeløpet blir vurdert å være tilfeldig. Dagens friinntektsgrense har med andre ord langt mindre betydning for uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger, enn fra folketrygden.
Fra 1. januar 2015 blir det langt mer fleksible regler for de som kan jobbe noe ved siden av uføretrygd og det blir langt likere regler i folketrygden og i de offentlige tjenestepensjonsordningene. I de nye reglene i de offentlige tjenestepensjonsordningene vil det ikke lenger være et skille mellom inntekt fra ordinært arbeidsforhold og tilfeldig inntekt, men all arbeidsinntekt skal behandles på samme måte. Både i folketrygden og i de offentlige tjenestepensjonsordningene skal nå all arbeidsinntekt som overstiger et fribeløp på 0,4 G føre til at utbetalt uføreytelse reduseres, mens uføregraden holdes uendret. Fribeløpet på 0,4 G holdes helt utenom beregningen av hvor mye uføreytelsen skal reduseres.
Det er innført en overgangsregel for de som i dag har uførepensjon fra folketrygden. Til og med 2018 vil fribeløpet ikke være 0,4 G, men 60 000 kroner. Begrunnelsen for denne overgangsregelen var at det i dagens regler i folketrygden er en friinntekt på inntil 1 G. Dette er ikke tilfelle generelt i de offentlige tjenestepensjonsordningene, og i den grad friinntekt benyttes i slike ordninger har de som nevnt en langt mindre betydning enn i folketrygden. Av den grunn har det ikke vært ansett som nødvendig med en overgangsordning i de offentlige tjenestepensjonsordningene.
Fram til 2019 vil det altså være noen forskjeller i folketrygdens og tjenestepensjonsordningenes regler for reduksjon av uføreytelser ved samtidig arbeidsinntekt, men selv fram til da vil uføre i langt større grad enn i dag slippe å forholde seg til ulike typer regelverk hvis de får muligheten til å prøve seg i arbeid.