Skriftlig spørsmål fra Ketil Kjenseth (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:412 (2014-2015)
Innlevert: 19.12.2014
Sendt: 19.12.2014
Besvart: 08.01.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ketil Kjenseth (V)

Spørsmål

Ketil Kjenseth (V): Hvilke konsekvenser mener statsråden at anbefalingene om å bytte ut smør med plantemargariner med høyt innhold av transfett har hatt for folkehelsen, er det i dag grunnlag for å anbefale befolkningen å begrense inntaket av fett, og hvor sikker er statsråden på at de eksisterende kostanbefalingene vil forebygge sykdom?

Begrunnelse

Venstre er svært opptatt av hvordan vi kan forebygge utvikling av sykdom. I juni i år sto statsråden frem sammen med matindustrien for å samarbeide om reduksjon av salt, sukker og mettet fett. Våre helsemyndigheter har i mer enn femti år anbefalt oss å redusere både total mengde fett og mengden mettet fett. Et riktig kosthold er en sentral del i folkehelsearbeidet.
I en kronikk i Dagbladet 27. november i år skriver foreningen «Kostreform for bedre helse» at i de siste kostanbefalinger fra Helsedirektoratet (mars 2014) anbefales det ikke lenger at det totale fettinntaket reduseres til under 30 energiprosent slik vi er blitt anbefalt i femti år. Det er nå anbefalt at vi spiser opptil 40 prosent av energien fra fett. Dette var nivået for 50 år siden.
I kronikken fremkommer det også at våre myndigheter har anbefalt befolkningen å bytte ut mettet fett med transfett og at dette kan ha gitt økt forekomst av blant annet hjerte- og karsykdom. Det har lenge vært kjent at inntak av transfett er knyttet til hjerte- og karsykdom, og Danmark innførte begrensninger i mengde transfett i 2004. Norge innførte tilvarende begrensninger først i januar i år.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er glad for at representanten Kjenseth understreker at Venstre er opptatt av hvordan vi kan forebygge sykdom og at kostholdet er en sentral del i folkehelsearbeidet. Dette er et syn jeg deler, og som er bakgrunnen for mitt initiativ om etablering av en næringslivsgruppe på matområdet. Etter at vi nå har hatt salt og merking av mat på dagsorden i gruppen vil fett og fettkvalitet være tema på neste møte, som skal være våren 2015.
Som helse- og omsorgsminister er jeg opptatt av å basere tiltak på best mulig vitenskapelig kunnskap. På kostholdsområdet er det en del uenighet om hva som er fakta, og dette gjenspeiles i debatten i media. Det er ikke riktig eller mulig for meg som politiker å bestemme hva som er vitenskapelig dokumentert eller er riktige kostråd. Dette må vurderes av og fastsettes av fagfolk. De norske kostrådene gis derfor av Helsedirektoratet, basert på innspill fra eksperter, og ikke av departementet. Jeg har imidlertid tiltro til det arbeidet som gjøres i regi av Helsedirektoratet og at de kostrådene som direktoratet står for er basert på best mulig viten fram til i dag.
Når det gjelder det konkrete spørsmålet fra representanten Ketil Kjenseth, har jeg bedt om innspill fra Helsedirektoratet. De norske kostrådene legger hovedvekt på helheten i kostholdet og balanse mellom energiinntak og energiforbruk. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt, bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker, samt regelmessig fysisk aktivitet.
Det er overbevisende vitenskapelig dokumentasjon for at inntak av transfettsyrer har en ugunstig effekt på blodlipider som kolesterol og at de øker risikoen for hjertesykdom. WHO og norske helsemyndigheter anbefaler at inntaket av transfettsyrer begrenses mest mulig og ikke overstiger 1 % av energiinntaket. Det er praktisk talt ikke lenger transfett i margariner produsert i Norge. Den største kilden til transfett var dagligvaremargariner fra 70-årene, men norsk matindustri tok dette på alvor på midten av nittitallet og fjernet transfett fra margarinproduktene. Kostens innhold av transfettsyrer har siden 1970-årene minsket fra omtrent 4 prosent til under en prosent av kostens energiinnhold ifølge anslag basert på Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser. Dette tilsvarer en reduksjon av kostens innhold av transfettsyrer fra omkring 10 gram til 1,5 gram per person per dag. Kostens totale innhold av transfettsyrer er dermed nå nede på anbefalt nivå. Den betydelige nedgangen i kostens innhold av transfettsyrer fram til i dag kan ha medvirket til den store nedgangen vi har registrert i dødeligheten av hjerteinfarkt siden 1970-årene.
Når det gjelder anbefalingene for totalt fettinntak så er det riktig at disse har endret seg med de nye kostrådene, på bakgrunn av nyere kunnskap. Anbefaling vedrørende inntak av fett er nå 25-40 % av energien (mot tidligere mellom 25 og 35 % av energien). Dette gir rom for flere typer kosthold innenfor spennet av fett i kostholdet. Helsedirektoratet legger nå størst vekt på den samlede fettsyrekvaliteten i kostholdet, dvs. at type fett er viktigere enn mengde. Befolknings- og intervensjonsstudier tyder på at risikoen for hjerte- og karsykdom kan være nokså lav uavhengig av kostens totale fettinnhold, så lenge som forholdet mellom umettede og mettede fettsyrer er gunstig.
Spørsmålet dreide seg også om hvor sikker man kan være på at de eksisterende kostanbefalingene vil forebygge sykdom. Kostrådene bygger på en grundig gjennomgang av eksisterende litteratur om hva vi vet om sammenhengen mellom kosthold og helse. De norske kostrådene er utarbeidet på bakgrunn av et omfattende nordisk samarbeid, som igjen er basert på internasjonal forskning og WHOs arbeid på området. I følge WHO har et sunt kosthold, sammen med økt fysisk aktivitet og røykfrihet, stort potensiale for å forebygge sykdommer som hjerte- og karsykdom, diabetes og kreft.
Jeg er innforstått med at det er mye man ikke vet når det gjelder sammenhengen mellom kosthold og helse. Det er viktig at forskning kan gjøre myndighetenes kostråd stadig sikrere. Men vi må også handle ut fra eksisterende kunnskap. Slik kjenner jeg meg trygg på at det er riktig å legge helsemyndighetenes kostråd til grunn for arbeidet på kostholdsområdet.