Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:431 (2014-2015)
Innlevert: 06.01.2015
Sendt: 06.01.2015
Besvart: 14.01.2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Etter EUs returdirektiv har Norge vært pålagt å ha et effektivt tilsyn med returnerte asylsøkere til overlevering i hjemlandet siden 2011. Høsten 2014 bekreftet EU-kommisjonen synet om at det norske tilsynet ikke er godt nok. Et slikt tilsyn bør omfatte undersøkelser om forfølgelse av returnerte også etter noe tid. Et slikt tilsyn kan og bør legges til den nye forebyggingsenheten under Sivilombudsmannen.
Vil regjeringen følge opp kravene i returdirektivet og ta initiativ til et slikt tilsyn?

Begrunnelse

Jeg viser også til brev fra felles brev av juni 2014 til Justis- og beredskapsdepartementet fra 10 menneskerettighetsorganisasjoner og kirken som etterspør status i arbeidet med å få på plass et tilsyn.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: EUs returdirektiv fra 2008 etablerer felles standarder og prosedyrer i Schengen-området for retur av tredjelandsborgere med ulovlig opphold. Lovendringen som gjennomfører direktivet i norsk rett, trådte som kjent i kraft 24. desember 2010.

Artikkel 8 (6) i direktivet stiller krav om at statene skal ha et effektivt tilsynssystem for tvangsreturer, et såkalt «monitoring system». Systemet er ikke nærmere beskrevet verken i returdirektivet eller i Europarådets retningslinjer. Ved tidspunkt for Stortingets samtykke hadde landene heller ingen felles fortolkning eller forståelse av hvilke krav som skal settes til et slikt system. Norge har lagt til grunn at artikkelen må fortolkes som et krav til generelt tilsyn av det enkelte lands retursystem og har tilkjennegitt at det norske systemet for tilsyn med returer tilfredsstiller direktivets krav. Det ble imidlertid tatt forbehold i Prop. 3L (2010-2011) om at det materielle innhold i bestemmelsen ville bli klarere når EU-kommisjonens studier av de ulike lands praksis ble ferdig.

Siste del av ekstern studie ble overlevert EU - kommisjonen i juni 2013 og kommisjonens siste anbefalinger kom høsten 2014. Kommisjonen har gitt utrykk for at det norske systemet for forvaltningskontroll bør være noe mer enn det som allerede eksisterer av forvaltningskontroll, herunder Sivilombudsmannens generelle forvaltningskontroll.

På bakgrunn av kommisjonens anbefalinger vil vi vurdere å innføre et mer spesifikt tilsynssystem for tvangsreturer som er tilstrekkelig uavhengig. Det vil i vurderingen legges vekt på at aktuelle instans som skal utføre tilsyn er faglig kompetent og egnet til å ivareta en slik rolle.

Returdirektivets anbefalinger om monitorering gjelder alle deler av uttransporteringsfasen frem til endelig destinasjon. Norge har ansvar for å sørge for et asylsystem som sikrer forsvarlig og rettssikker behandling av den enkeltes søknad. Beskyttelsesbehov og eventuelle humanitære grunner for opphold vurderes i saksbehandlingen. Når det fattes et vedtak om avslag, innebærer dette at retursituasjonen er vurdert. Norske utlendingsmyndigheter har alltid basert seg på at beskyttelsesvurderingen og rettssikkerheten i hver enkelt sak skal være så god at det ikke skal være nødvendig med etterfølgende monitorering/overvåking av om en returnert blir utsatt for forfølgelse. Dette er heller ikke noe våre internasjonale forpliktelser pålegger oss.