Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:443 (2014-2015) Innlevert: 12.01.2015 Sendt: 12.01.2015 Besvart: 19.01.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie
Jan Bøhler (A): Fra 1. januar skal offentlige sykehus gi tilbud om omskjæring av nyfødte guttebarn. I et nytt studie fra et forskningsprosjekt ved Statens Serum Institut i Danmark heter det at gutter som blir omskåret har nesten 50 prosent høyere risiko for å utvikle autisme innen de fyller ti år. Forskerne sier det er en klar statistisk sammenheng mellom rituell omskjæring og autisme, og at dette skyldes redsler og traumer etter smerte.Vil statsråden sette i gang følge-forskning av omskjæring i Norge for å skaffe kunnskap om slike forhold?
Bent Høie: Representantens spørsmål er knyttet til ny lov om rituell omskjæring av gutter som trådte i kraft 1. januar i år. Lovforslaget ble fremmet i Prop. 70 L (2013-2014), og i behandlingen av forslaget uttalte Stortingets helse- og omsorgskomité i Innst. 290 L (2013-2014), side 4, bl.a.:”Komiteen er opptatt av at det gjennomføres en følgeevaluering av tilbudet om rituell omskjæring, og at denne evaluerer viktige spørsmål som hvor inngrepet utføres, om det gjøres av sykehus eller private spesialister som man har inngått avtale med, om det oppstår komplikasjoner knyttet til inngrepene, og om tilbudet lar seg innpasse i virksomheten uten at det går på bekostning av andre typer helsehjelp som sykehuset er forpliktet til å yte eller prioritere foran rituell omskjæring.”Som jeg understreket i forbindelse med Stortingets førstegangsbehandling av lovforslaget 16. juni 2014, har jeg merket meg at komiteen er opptatt av at det blir gjennomført en følgeevaluering i etterkant av lovreguleringen. Dette vil jeg selvfølgelig følge opp på en egnet måte.Jeg viser imidlertid til at loven kun har virket siden 1. januar 2015 og at det derfor er nødvendig å bruke noe mer tid på å ta stilling til hva slags følgeevaluering som bør gjennomføres. Når det gjelder aktuelle temaer for slik følgeevaluering har jeg merket meg komiteens uttalelser vedrørende dette. I tillegg vil jeg anta at det om noe tid også kan være hensiktsmessig å gjøre en fornyet kunnskapsgjennomgang i likhet med det som ble gjort i arbeidet med lovproposisjonen. I den forbindelse vil det i så fall også være naturlig å inkludere den aktuelle studien fra Statens Serum Institut i Danmark.