Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:462 (2014-2015) Innlevert: 15.01.2015 Sendt: 16.01.2015 Besvart: 23.01.2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen
Karin Andersen (SV): En kvinne, gift i 19 år med norsk statsborger, 3 barn er norske statsborgere, blir nektet arbeids- og oppholdstillatelse i Norge fordi hun ikke har mastergrad og ikke tjener godt over 400.000 kroner i året som medleder/pastor i den lille pinsemenigheten Filadelfia i Kongsvinger, slik utlendingsforskriften krever. Hun og minstebarnet har måttet forlate landet.Vil justisministeren ta initiativ til å endre forskriftene slik at denne type urimelighet ikke oppstår?
Anders Anundsen: Det er som kjent Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda som avgjør søknader og klager etter utlendingsloven. Verken jeg eller departementet har myndighet til å gripe inn i eller påvirke utfallet av enkeltsaker som ikke gjelder hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Jeg kan derfor ikke kommentere den konkrete saken nærmere. Jeg merker meg imidlertid at avslaget synes begrunnet i at kvinnen ikke oppfyller vilkårene for oppholdstillatelse til medarbeidere i ideelle, religiøse og humanitære organisasjoner, mens rimelighetshensynene, som stortingsrepresentanten henviser til, synes å være begrunnet i hennes familietilknytning til Norge. Regelverket om oppholdstillatelse til medarbeidere i ideelle, religiøse og humanitære organisasjoner ivaretar helt andre hensyn enn familietilknytning. Familietilknytning til Norge er ikke relevante i denne sammenheng. Regelverket kan synes noe uklart på dette punktet og jeg vil derfor foreta en vurdering om regelverket bør endres. Når det gjelder regelverket om familieinnvandring, vil derimot de anførte hensynene selvfølgelig være relevante. Det følger av dette regelverket at en utenlandsk borger som er gift med en norsk statsborger, kan få oppholdstillatelse i Norge. Som hovedregel må da referansepersonen oppfylle underholdskravet. Per i dag utgjør underholdskravet en årsinntekt på minst 251 856 kr, men Regjeringen har foreslått å heve underholdskravet til lønnstrinn 24 i statens lønnsregulativ (304 500 kr). Det kan gjøres unntak fra underholdskravet dersom «særlig sterke menneskelige hensyn» tilsier det, jf. utlendingsforskriften § 10-11. I instruks av 5. mai 2012 (GI-08/2012) ga Justisdepartementet blant annet følgende retningslinje til UDI om praktisering av denne unntaksbestemmelsen:«I tilfeller hvor søkeren er en utenlandsk borger som har levd i et langvarig og etablert familieliv med en norsk eller nordisk borger og partene har felles barn som er norsk eller nordisk borger, kan det etter en konkret vurdering gjøres unntak fra underholdskravet. Dette gjelder likevel ikke tilfeller hvor det aktuelle familielivet er utøvet i Norge mens søkeren har hatt ulovlig opphold.»Hensikten var å unngå urimelige utslag av underholdskravet i saker hvor familielivet hadde vært langvarig og hvor partene hadde felles barn som hadde norsk eller nordisk statsborgerskap. Som nevnt tidligere finner jeg grunn til å vurdere om regelverket bør endres.