Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:485 (2014-2015)
Innlevert: 23.01.2015
Sendt: 26.01.2015
Besvart: 03.02.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Beslutningsforum har avgjort at Legemiddel som er til metodevurdering ikkje kan gis til pasientar i saksbehandlingstida. Saksbehandlingstida for legemiddel som har fått positivt vedtak, ligg på mellom 235 og 368 dagar. Vedtaket er i strid med tidlegare beskjed frå Helsedirektoratet.
Meiner statstråden at dette er eit klokt vedtak og meiner statsråden at Beslutningsforum har fullmakter til å avgjere slike forhold sjølv?

Begrunnelse

Viser til oppslag i Dagens Medisin 15/1 om Beslutningsforum, og at legemiddel som er til metodevurdering ikkje kan brukast i saksbehandlingstida. Kreftlegar meiner dette er eksempel på å kneble fagmiljøet, og at det ikkje er rett at dei må vente med å ta i bruk godkjente medikament når Beslutningsforum brukar såpass lang tid.
Spørsmålet er om statsråden kan informere om kva fullmakter og rammer Beslutningsforum har, og grunngjevnad for denne praksisendringa.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg viser til Regjeringen Stoltenberg II sin Meld. St. 10 (2012-2013) God kvalitet – trygge tjenester der bakgrunnen og prinsippene for systemet for metodevurdering i spesialisthelsetjenesten ble beskrevet. Her står det blant annet:

«Det er ulik praksis mellom helseforetakene i samme region og mellom regionene, mellom legemidler og annen medisinsk teknologi, og mellom legemidler som benyttes i sykehus og annen legemiddelbruk. Systemet for metodevurdering tar utgangspunkt i det ansvaret aktørene har i dag. Mini metodevurderinger skal ikke benyttes til vurdering av legemidler eller metoder der legemidler inngår som en vesentlig komponent. Slike vurderinger skal gjøres på nasjonalt nivå.»

I Innst. 250 S (2012-2013) sluttet komiteens medlemmer seg til problembeskrivelsen og innføring og videreutvikling av systemet.;

«K o m i t e e n mener det er uheldig at det er ulik praksis når det gjelder innføring av nye metoder og utfasing av eksisterende metoder i spesialisthelsetjenesten. Det er ulik praksis mellom helseforetak i samme region og mellom regioner, mellom legemidler og annen medisinsk teknologi, og mellom legemidler som benyttes i sykehus, og annen legemiddelbruk.” og ”K o m i t e e n slutter seg til de syv tiltakene for en mer systematisk utprøving av nye behandlingsmetoder som er foreslått i meldingen. Disse er:

– innføre og videreutvikle systemet for bruk av metodevurdering før nye metoder tas i bruk i spesialisthelsetjenesten,
– etablere retningslinjer for hurtig metodevurdering for ny teknologi i spesialisthelsetjenesten,
– gjennomføre hurtig metodevurdering for legemidler som finansieres av spesialisthelsetjenesten…»

Et av formålene med systemet for innføring av nye metoder er å utarbeide kunnskapsbaserte metodevurderinger for nye metoder før det fattes beslutning om innføring av en metode. Dette skal bidra til å sikre kvalitet og pasientsikkerhet, likeverdig tilgang til nye, virksomme metoder samt gode prioriteringer. Pasienter må kunne være sikre på at behandling de får er veldokumentert, effektiv og sikker, og at disse forhold er grundig gjennomgått og vurdert før pasientbehandlingen iverksettes. Dette er et grunnleggende pasientsikkerhetsmessig hensyn.
For at dette skal skje så raskt som mulig, er det stilt krav om at utredningsenhetene Statens Legemiddelverk og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten skal ha en saksbehandlingsfrist på 180 dager for å gjennomføre en hurtig metodevurdering. Fristen på 180 dager gjelder fra når Legemiddelverket eller Kunnskapssenteret har mottatt dokumentasjon fra leverandørene.
I statsbudsjettene for 2013, 2014 og 2015 ble det bevilget midler til å styrke metodevurderingskapasiteten både i Statens Legemiddelverk og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Statens Legemiddelverk har utarbeidet de aller fleste metodevurderingene innen saksbehandlingsfristen med en total utredningstid mellom 30 – 215 dager. I tillegg kommer tiden leverandørene bruker på å levere inn dokumentasjon før saksbehandlingen kan starte. Den har variert fra 0 – 309 dager. Systemet for innføring av nye metoder er under utvikling, og evalueres og forbedres fortløpende i dialog med pasientorganisasjoner, fagmiljøer og industrien. Aktørene i systemet har iverksatt flere utviklingstiltak for å gjøre vurderings- og beslutningsprosessene så effektive som mulig.
De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for at befolkningen i de respektive regionene tilbys spesialisthelsetjenester, se spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a første ledd. Helsetjenester som tilbys eller ytes skal være forsvarlige. Videre har de regionale helseforetakene ifølge helseforetaksloven § 2

”et overordnet ansvar for å iverksette den nasjonale helsepolitikken i helseregionen. Regionale helseforetak skal planlegge, organisere, styre og samordne virksomhetene i helseforetakene som de eier.”

De regionale helseforetakene skal gjennomføre sitt ansvar for å tilby spesialisthelsetjenester innenfor de ressursene som blir stilt til rådighet gjennom Stortingets behandling av de årlige statsbudsjettene.
Både ansvaret for å gi pasientene et forsvarlig tilbud og ansvaret for å styre egne helseforetak innebærer at de regionale helseforetakene kan gi helseforetakene føringer for prioritering av ressurser og behandlingsmetoder. Slik kan de regionale helseforetakene ivareta det overordnede ansvaret for en forsvarlig spesialisthelsetjeneste, gi pasienter tilgang til nye og virkningsfulle metoder og legge til rette for at behandlingsmetoder som er ineffektive eller skadelige for pasienten ikke brukes.
Beslutningsforumet ble etablert etter styrevedtak i alle de fire regionale helseforetakene i mars og april 2014. De fire administrerende direktørene i de regionale helseforetakene ble da gitt ansvar for å ta felles beslutninger om innføring av nye kostbare metoder i de fire regionene. Formålet er å gi pasienter et likeverdig tilbud om nye metoder som er vurdert effektive og sikre, uavhengig av hvor i landet de bor. De administrerende direktørene i Beslutningsforum for nye metoder møtes omtrent månedlig, avhengig av om metodevurderingene er ferdig behandlet i de regionale helseforetakene.
Beslutningene i møte mellom de administrerende direktørene formidles til sekretariatet i Helsedirektoratet. Helsedirektoratet koordinerer arbeidet med å ta nye metoder inn i nasjonale faglige retningslinjer. De ferdige metodevurderingene publiseres og helseforetakene informeres.
Beslutningsforumet har dermed en sentral rolle i den samlede innsatsen på nasjonalt nivå for å sikre likebehandling av pasientene uavhengig av geografi.
Beslutningsforum for nye metoder har uttalt at pasienter som i dag mottar en behandling som er til metodevurdering, fortsatt kan få den aktuelle behandling i påvente av en beslutning, dersom de har god effekt av behandling. Dette gjelder tilsvarende for pasienter som har mottatt behandling som deltakere i kliniske forsøk.
Leder i Bestillerforum RHF har presisert at enkeltpasienter som har startet med en gitt behandlingsmetode under en av de mange ordningene som i dag eksisterer, skal fortsette denne så lenge det er medisinsk indikasjon for dette. Det innebærer at pasienter ikke må avslutte en pågående behandling når en metodevurdering starter eller pågår.
Metoder som er under metodevurdering skal derimot ikke tas i bruk for nye pasienter. Dette og beslutningsprosessen er beskrevet på Helsedirektoratets hjemmesider. (fotnote 1)

--------------------------------

Fotnote:

http://helsedirektoratet.no/Om/nyheter/Sider/bruk-av-metoder-som-er-til-metodevurdering-.aspx