Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:505 (2014-2015) Innlevert: 29.01.2015 Sendt: 30.01.2015 Besvart: 06.02.2015 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen
Marianne Aasen (A): I et svar på et tidligere spørsmål om nye priser for privatisteksamen, skriver statsråden at hensikten er todelt: Å få bedre samsvar mellom pris og faktiske kostnader og forsøke å redusere antallet som ikke møter til eksamen. Hva er den reelle kostnaden for en fylkeskommune å arrangere eksamen og hva ville prisen vært hvis den kun dekker reelle utgifter, uavhengig av oppmøte?
Torbjørn Røe Isaksen: Bakgrunnen for den nylig vedtatte økningen i privatistgebyret er en gjennomgang av privatistordningen som Utdanningsdirektoratet utførte på oppdrag for Kunnskapsdepartementet i 2012. Gjennomgangen avdekket at fylkeskommunene jevnt over hadde større utgifter knyttet til gjennomføring av privatisteksamen enn det de fikk dekket over privatistgebyret. Samtidig har det vært en kraftig økning i antall privatister som velger å ta opp fag for å forbedre karakteren. Bare i Oslo økte antallet privatister fra drøyt 17 000 i 2007 til i underkant av 46 000 i 2012 – nesten en tredobling på fem år. Fylkeskommunen har derfor måttet dekke inn en stadig større underfinansiering på grunn av for lav privatistavgift på annen måte, noe som kan gå ut over andre gode formål i fylkeskommunen.Når det gjelder kostnadene ved gjennomføring av den enkelte privatisteksamen, varierer disse i følge fylkeskommunene fra ca. 400 kroner til 2500 kroner per eksamen. Kostnadene varierer etter hva slags type eksamen det gjelder. Rimeligst er det for fylkeskommunen å gjennomføre sentralt gitt skriftlig eksamen med sentral sensur, fordi staten da bærer hoveddelen av kostnadene. For disse eksamenene skal fylkeskommunene kun administrere påmelding og gjennomføring av eksamen, i tillegg til å utstede ny dokumentasjon. For lokale eksamener er kostnadene betydelig høyere. Særlig gjelder dette muntlig-praktiske eksamener. For lokale eksamener er fylkeskommunens kostnader knyttet til å utarbeide eksamensoppgaver, gjennomføre eksamen, sensurere og utstede ny dokumentasjon. Men det er lokale forskjeller knyttet til gjennomføring av lokale eksamener. I fylker med store avstander, som for eksempel Finnmark, er kostnadene høyere for de lokale eksamenene enn i andre fylker.De administrative kostnadene ville blitt altfor høye dersom fylkeskommunen skulle kreve inn nøyaktig det hver enkelt privatisteksamen koster å gjennomføre. Dette taler for å ha en ordning med standardisert gebyrstørrelse, som reflekterer gjennomsnittlige kostnader per privatisteksamen. Slik har ordningen også vært gjennom flere år. For å sikre privatister uten vitnemål muligheten til å dokumentere sin kompetanse, er ordningen imidlertid innrettet slik at det er rimeligere for disse såkalte ”førstegangsprivatistene” å gjennomføre privatisteksamen, enn for de som vil forbedre karakteren i et fag.Ca. 25 % av privatistene møter ikke opp til eksamen. Den reelle kostnaden for fylkeskommunen når privatisten ikke møter opp er likevel betydelig, for eksempel utgifter til leie av lokaler og eksamensvakter. De utgiftene fylkeskommunene sparer, er knyttet til sensur og evt. utstedelse av ny dokumentasjon. Samfunnsøkonomisk mener jeg uansett det er uheldig at fylkene bruker relativt store ressurser på å planlegge gjennomføring for et så stort antall privatister som likevel ikke møter til eksamen.