Skriftlig spørsmål fra Jan Bøhler (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:513 (2014-2015)
Innlevert: 30.01.2015
Sendt: 30.01.2015
Besvart: 06.02.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Jan Bøhler (Sp)

Spørsmål

Jan Bøhler (A): Mange har påpekt at Campus Oslo-planen til ledelsen ved OUS ikke har støtte i Stortinget. Når OUS-direktøren skal svare på en VG-kommentar om dette, viser han i en artikkel i VG 22/1 til et oppdrag fra helseministeren i 2008 til Helse Sørøst om å slå sammen Oslo-sykehusene. Han skriver også at ingen helseministre har ønsket å stoppe dette arbeidet, og argumenterer sterkt for Campus Oslo.
Mener statsråden at 2008-oppdraget gir tilstrekkelig politisk avklaring av Norges største sykehusprosjekt, eller hvordan vil dette skje?

Begrunnelse

Da Stortinget besluttet å slå sammen Helse Sør og Helse Øst i Helse Sørøst i 2008 var en viktig del av begrunnelsen behovet for å samordne Oslo-sykehusene bedre. Men man var overhodet ikke inne på hva dette skulle bety for framtidas bygge- og rehabiliteringsprosesser.
Den første OUS-direktøren jobbet i nær to år med en løsning der mer av virksomheten skulle samles på Ullevåls område, og planen var at det var der de største investeringene skulle komme. Hun gikk av i juni 2011, etter at hun ikke fikk avklart investeringer på 17 milliarder til Ullevål-planene.
Det var først etter at ny OUS-direktør kom på plass at man en gang i 2012-13 begynte å se på nye planer - som etter hvert utkrystalliserte seg til Campus Oslo-prosjektet i Gaustad-/Rikshospital-området. Det er foreløpig beregnet til å koste ca. 43 milliarder i investeringer fram mot 2040. Virksomhetene ved Aker, Ullevål og Radiumhospitalet skal avvikles etter hvert som Campus Oslo bygges opp, og tomtene selges.
Senest i Stortingets spørretime 17/12 understreket helse- og omsorgsministeren at Oslo Universitetssykehus også må utrede det såkalte "0-alternativet". Det innebærer at man satser på å rehabilitere og bygge ut virksomheten på de fire sykehusene Ullevål, Aker, Radiumhospitalet og Rikshospitalet, og legger opp til langsiktig bruk av disse sykehusene. For en god ledelse er det selvsagt mulig å samordne de fire sykehusene på en effektiv måte uten å måtte bygge tjue tusen arbeidsplasser sammen fysisk.
Men trass i helse- og omsorgsministerens understreking av 0-alternativet, skriver OUS-direktøren i VG 22/1 at "å modernisere dagens fire sykehus for å bevare deres institusjonelle egenarter" er "lite fremtidsrettet både for pasienter, fag og forskning og setter samordningsprosessen i Oslo Universitetssykehus minst ti år tilbake i tid." Dette er ganske oppsiktsvekkende sett i lys av ministerens uttalelser til Stortinget så sent som 17/12, og av at OUS-ledelsen til nå har prøvd å gi inntrykk av at de også reelt utreder 0-alternativet.
De beslutningene som skal tas framover om Campus Oslo vil få avgjørende betydning for helsetjenestene ikke bare i hovedstaden, men i hele Norge. For at legitimiteten i foretakssystemet skal opprettholdes, blir det avgjørende at denne prosessen ikke bare kjøres videre i helsebyråkratiet, uten en bred og offentlig politisk debatt og forankring av veivalgene som gjøres. Det vil være viktig at ministeren beskriver hvordan han tenker seg dette, slik at man kan unngå en situasjon hvor mange igjen føler seg overkjørt av helsebyråkratiet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg vil vise til mitt svar på representantens spørsmål i spørretimen 17. desember 2014.
Det må være helt klart at alle helseforetak har et ansvar for å planlegge for en forsvarlig drift i framtiden og i den forbindelse også må se på hvilke bygningsmessige tiltak som er nødvendige for å gi den nødvendige kvalitet og grunnlag for videre drift.

Styresak 18. desember 2014

Oslo universitetssykehus beskriver i saken til styremøtet 18. desember 2015 hvordan prosjektet Idéfase Oslo universitetssykehus HF ble igangsatt på bakgrunn av følgende behov i samsvar med sitt samfunnsoppdrag om å skape et helhetlig og fremtidsrettet sykehus:

- Behov for forbedring av sykehusets bygningsmasse
- Samle pasientforløp for å styrke kvalitet og effektivitet i pasientbehandlingen
- Behov for økt kapasitet pga. befolkningsvekst

Styret vedtok 18. desember 2015 at det i idéfaserapporten skulle innarbeides en plan for det videre arbeid med en fremtidsrettet løsning for utviklingen av Oslo universitetssykehus. Planen skulle ta hensyn til resultatene av ekstern kvalitetssikring og høring. Alternativene ”Full samling på Ullevål” og ”Gaustad Øst” ble bestemt at ikke skulle utredes videre. Det ble bedt om at bearbeidet rapport inkludert plan for det videre arbeidet skulle legges fram i neste styremøte.
Når det gjelder 0-alternativet så fremkommer det i styresaken 18. desember 2014 at dette er det svakeste løsningsalternativet, men at løsningen skal tas med i det videre arbeidet. I kvalitetssikringen gjennomført av OPAK AS og Metier AS som lå med denne styresaken fremkommer det blant annet at 0-alternativet innebærer langt høyere arealbruk enn andre alternativer og at dette alternativet ikke er økonomisk bærekraftig, dvs. at Oslo universitetssykehus ikke vil kunne drive innenfor sine forventede økonomiske rammebetingelser i fremtiden med dette alternativet. Når 0-alternativet tas med i de videre vurderingene, er det som et sammenligningsgrunnlag for de andre alternativene. Prosjektet Idéfase Oslo universitetssykehus HF handler i stor grad om å redusere arealet som Oslo universitetssykehus skal drive på. Oslo universitetssykehus har solid dokumentasjon på at de har alt for mye uhensiktsmessig og dårlig vedlikeholdt bygningsmasse.

Departementets vurderinger

Jeg har hatt flere møter med Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus om planene for videre utvikling av Oslo universitetssykehus siden jeg ble helseminister. Senest tirsdag i denne uken hadde jeg et møte med Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus for å bli orientert om status i saken. Der orienterte ledelsen i OUS om deres vurderinger nå og konsekvensene av kvalitetssikringen og høringsrunden for prosessen videre.
I møtet var det en felles oppfatning av de politiske realitetene i saken. Høringsrunden og den politiske diskusjonen viser at det er liten oppslutning om ideen om å samle store deler av Oslo universitetssykehus på Gaustad. En slik løsning ville ha krevd tydelig politisk støtte både i Oslo kommune og i Stortinget. Videre er det ved OUS Radiumhospitalet nå samlet viktige forskningsinstitusjoner på kreftområdet og det er stor bekymring for at dette vil svekkes hvis sykehusfunksjonene blir flyttet derfra. Jeg ga i møtet uttrykk for at det er positivt at Oslo universitetssykehus har lagt vekt på Oslo kommunes høringsuttalelse om betydningen av lokalsykehusfunksjonene og at det i det videre arbeidet også vektlegges behovet i Oslo øst.
Jeg registrerer at det i offentligheten har festet seg et bilde av at prosjektet ved Oslo universitetssykehus handler om et stort gigantbygg. Det gjør det ikke. Dette handler om hvordan sikre seg en god plan for videre faglig-, bygningsmessig og økonomisk utvikling ved Oslo universitetssykehus. I uoverskuelig fremtid vil dette handle om hvordan utnytte de lokalisasjonene som man har nå for å sikre best mulig pasientbehandling innenfor en bærekraftig økonomisk ramme, og i tillegg se på hvor man bør legge nye bygg. En utbygging ved Oslo universitetssykehus vil måtte skje i etapper.
2008-vedtaket handlet bl.a. om å sikre best mulig kvalitet for pasientbehandling og forskning og utdanning ved Oslo universitetssykehus. Jeg mener at dette er et vedtak som fortsatt gir et godt grunnlag for Oslo universitetssykehus sitt planarbeid. Jeg mener at Oslo universitetssykehus og Helse Sør-Øst nå har tatt tak i sine bygningsmessige utfordringer på en god måte.
Styret i OUS vil behandle saken 13. februar 2015. Styret har et selvstendig ansvar for å vurdere hvilke alternativer det nå går videre med.