Skriftlig spørsmål fra Sonja Mandt (A) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:531 (2014-2015)
Innlevert: 03.02.2015
Sendt: 03.02.2015
Besvart: 11.02.2015 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Sonja Mandt (A)

Spørsmål

Sonja Mandt (A): Hva vil statsråden gjøre for å rydde opp i denne uheldige dobbeltrolle som private aktører har fått i barnevernet som både utreder og tilbyder?

Begrunnelse

På nyhetene i NRK 2. februar 2015 fikk vi en beskrivelse av hvordan private aktører utredet saker for barnevernet, og gir råd i barnevernssaker i flere kommuner. Begrunnelsen de da var kapasitet og kompetanse. De sammen aktører gir også tilbud om institusjonsplasser og fosterhjem. Det er betenkelig at det er sammen aktører som tilbyr kommunene plasser ved omsorgsovertakelse. Dette er en uheldig dobbeltrolle en kan stille spørsmål ved.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Jeg vil innledningsvis nevne at vi har lang tradisjon for å benytte private aktører i barnevernet. De private aktørene er en viktig bidragsyter på barnevernfeltet, og benyttes for eksempel i forbindelse med gjennomføring av undersøkelser. Jeg mener det er klart at det kommunale barnevernet har anledning til å benytte private for å utføre visse oppgaver. Samtidig ser jeg at kommunene må ha et bevisst forhold til bruk av private, blant annet for å unngå uheldige dobbeltroller og for å sikre klare ansvarsforhold.
Barneverntjenesten skal utføre det daglige løpende arbeid, herunder gi råd og veiledning, treffe vedtak i henhold til loven, forberede saker for behandling i fylkesnemnda og iverksette og følge opp vedtak.
Dersom en kommune benytter seg av private, er det en forutsetning at barneverntjenesten både faglig, reelt og formelt har det fulle ansvaret. Kommunens barneverntjeneste er forpliktet til å forbeholde seg fulle styringsmuligheter. Dette innebærer blant annet at lederen for barneverntjenesten er forpliktet til å utøve aktiv styring og ledelse av de private konsulentene, og at disse er underlagt instruksjonsmyndighet. Konsulentene vil også omfattes av kommunens internkontroll og fylkesmannens tilsyn med at kommunen utfører sine lovpålagte oppgaver. Det er også en grunnleggende forutsetning at all bruk av private må skje innenfor faglig forsvarlige rammer, og at private som utfører oppgaver etter barnevernloven for barneverntjenesten må følge de kravene som følger av barnevernloven.
Spørsmål om bruk av eksterne aktører i barnevernet har blitt reist for departementet flere ganger tidligere. Som vist ovenfor mener jeg det er klart at kommunen har adgang til å benytte private konsulenter ved behov. Samtidig ser jeg at bruken av private aktører i barnevernets arbeid reiser enkelte dilemmaer, blant annet med tanke på mulige dobbeltroller.
Det er viktig at kommunene har klare rutiner som sikrer at de private konsulentene blir styrt og ledet av kommunens barneverntjeneste når de utfører oppgaver på kommunens vegne. Dette ansvaret ligger til kommunen i dag.
På denne bakgrunn mener jeg at det i forbindelse med arbeidet med kommende strukturendringer i barnevernet er grunn til å se nærmere på noen problemstillinger knyttet til bruk av private i det kommunale barnevernet og hvilke utfordringer dette gir. Jeg vil også innhente fylkesmennenes vurderinger og erfaringer knyttet til kommunens bruk av private aktører i barnevernet.
Jeg viser for øvrig til at styrkingen av det kommunale barnevernet gjennom 900 øremerkede stillinger de siste årene gir kommunen økte ressurser og kapasitet. Kommunereformen vil også gjennom sammenslåing av kommuner gi større fagmiljøer og dermed kunne bidra til at flere kommuner selv har den faglige kompetansen som er nødvendig.