Skriftlig spørsmål fra Terje Aasland (A) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:570 (2014-2015)
Innlevert: 09.02.2015
Sendt: 09.02.2015
Besvart: 16.02.2015 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Terje Aasland (A)

Spørsmål

Terje Aasland (A): Hvilke konkrete forskjeller i saksbehandlingsregler innebærer Regjeringens forslag i Prop. 35 L (2014-2015) om at kommunene skal fastsette løyper for kjøring med snøscooter gjennom lokal forskrift framfor å ta i bruk plan- og bygningsloven, slik det var lagt opp til i det opprinnelige høringsbrevet?

Begrunnelse

I Prop. 35 L (2014-2015) har Regjeringen valgt å unnta snøscooterløypene fra plansystemet i plan- og bygningsloven. Det foreslås isteden at kommunene fastsetter løyper for kjøring med snøscooter på vinterføre gjennom vedtak i lokal forskrift. Dette går på tvers av det forvaltningssystemet som lå til grunn for begge de tidligere forsøksordningene, for Stortingets behandling av saken våren 2014 og for høringsbrevet høsten 2014. Til tross for at enkelte saksbehandlingsregler etter plan- og bygningsloven fremdeles kommer til anvendelse i henhold til lovforslaget, er endringen potensielt av stor betydning.

I energi- og miljøkomiteen sin behandling av ny plandel i lov om planlegging og byggesaksbehandling, Innst. O. nr. 57 (2007–2008), viste en samlet komite til at loven skal være et verktøy for en langsiktig, samfunnsøkonomisk og effektiv utvikling av samfunnet hvor hensynet til helhetlige løsninger vektlegges. Et flertall av komiteen, med unntak av medlemmene fra Fremskrittspartiet, sluttet seg også til at kommunal og regional planmyndighet skal anvise motorferdsel i utmark gjennom plan- og bygningslovens bestemmelser.

Plan- og bygningsloven har et system som er godt innarbeidet i kommunene og blant befolkningen.

Systemet tjener til å utrede, ivareta og avveie ulike interesser til det beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Det grepet som Regjeringen foreslår i lovproposisjonen skaper derfor en usikkerhet om hvordan hensynet til natur, friluftsliv, folkehelse og utmarksbasert næringsvirksomhet vil bli ivaretatt.

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: Regjeringen har i lovforslaget lagt stor vekt på at prosessen kommunene må gjennom for å fastsette snøscooterløyper skal være praktikabel og at det skal være klart og tydelig hvilke regler som gjelder.

Det fremgikk av forslaget som ble sendt på høring at det formelle hjemmelsgrunnlaget for kommunenes saksbehandling og vedtak om snøscooterløyper var lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med tilhørende forskrift. Samtidig ble det foreslått at kommunen i sin saksbehandling i stor grad skulle følge plan- og bygningslovens regler for utarbeiding av arealplan, men med unntak og særregler som fulgte av utkastet til forskrift.

Høringen viste at høringsinstansene, spesielt kommunene og fylkesmennene, hadde ulike oppfatninger av hvordan høringsforslaget var å forstå. Flere høringsinstanser påpekte at reglene fremsto som kompliserte og at forholdet mellom motorferdselloven og plan- og bygningsloven var uklart. Som følge av dette fant departementet det nødvendig å forenkle og klargjøre regelverket, ikke minst gjaldt dette forholdet mellom plan- og bygningsloven og motorferdselregelverket. I proposisjonen foreslår derfor departementet endringer som tydeliggjør at kommunen skal treffe vedtak etter motorferdselloven. Kommunens saksbehandling skal i utgangspunktet følge de alminnelige saksbehandlingsreglene for forskrifter i forvaltningsloven kapittel VII. I tillegg har departementet foreslått enkelte særregler for saksbehandlingen som fremgår av forskriftsutkastet som er inntatt som vedlegg til proposisjonen. Her fremgår det blant annet klart hvilke enkeltbestemmelser i plan- og bygningsloven som skal gjelde. Særreglene skal blant annet sikre at de berørte interessene i så stor grad som mulig kommer til orde og blir hørt.

Fordi snøscooterløyper innebærer arealdisponering som berører et bredt spekter av til dels motstridende interesser, foreslår departementet blant annet at plan- og bygningslovens bestemmelser om høring i § 11-14 og kunngjøring i § 12-12 fjerde og femte ledd gis tilsvarende anvendelse for kommunens saksbehandling. Disse bestemmelsene utfyller de prosessuelle kravene i forvaltningsloven kapittel VII om forskrifter.

For at snøscooterløypene skal være synlige og bli tatt hensyn til i den øvrige kommunale arealplanleggingen, foreslår departementet at kommunene skal tegne inn løypene i kartet til kommuneplanens arealdel. Denne inntegningen vil være til informasjon for øvrig arealplanlegging, og den vil ikke ha selvstendig rettslig virkning.

De foreslåtte saksbehandlingsreglene innebærer at muligheten for å fremme innsigelse er erstattet med en særskilt klagerett på kommunens forskriftsvedtak for blant annet offentlige myndigheter og organisasjoner. Som det fremgår av proposisjonen mener departementet at et innsigelsessystem etter plan- og bygningslovens system med hjemmel i motorferdselloven slik det var foreslått i høringen, blir unødig komplisert for denne type saker. Berørte statlige og regionale organer vil i stor grad kunne klage der de samme forhold kunne gitt grunnlag for innsigelse. For å gi de klageberettigete og klageinstansen mulighet til å vurdere om kommunen har foretatt de vurderinger som den plikter, stiller forskriften krav til innholdet i kommunens vedtak.

Saksbehandlingsreglene som departementet har foreslått sikrer etter mitt syn at hensynet til viktige allmenne interesser som natur, friluftsliv og folkehelse blir ivaretatt på en minst like god måte som etter forslaget som var på høring.