Skriftlig spørsmål fra Jan Bøhler (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:581 (2014-2015)
Innlevert: 10.02.2015
Sendt: 11.02.2015
Besvart: 19.02.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Jan Bøhler (Sp)

Spørsmål

Jan Bøhler (A): Helseministeren svarte 6/2 på spørsmål fra undertegnede "at det er liten oppslutning om å samle store deler av Oslo universitetssykehus på Gaustad" og at "i uoverskuelig framtid vil dette handle om hvordan utnytte de lokalisasjonene som man nå har". Men på OUS' hjemmeside som refererer styrepapirene til 13/2 heter det at idéfasen fortsetter, og at det man foreslår bare er en noe nedskalert utgave av Campus Oslo.
Mener statsråden det er samsvar mellom hans svar til Stortinget og hvordan OUS går videre med mye av planene sine?

Begrunnelse

Mange oppfattet det som meget positivt da både OUS-direktøren og statsråden i løpet av 5/2 og 6/2 ble referert i media på at planene om gigantsykehuset Campus Oslo var lagt bort, fordi det ikke fantes politisk støtte på Stortinget eller finansiering av det - noe som har vært hevdet bl.a. fra undertegnede i Stortinget siden høsten 2013. Også overfor Stortinget uttrykte statsråden noe av det samme i sitt svar av 6/2 på mitt skriftlige spørsmål av 30/1.
Det samme inntrykket får man ikke når man leser oppslaget på OUS' hjemmeside om "Idèfasen fortsetter" og styrepapirene til 13/2. Her går det alternativet som framheves, fortsatt ut på å lage et meget stort sykehus på Gaustad på samlet ca 430 000 m2, dvs. om lag to ganger så stort som St Olav i Trondheim. Man sier også at det bare er på "det nåværende tidspunkt" man ikke vil bygge enda større, fordi det ikke finnes finansiering.
Man åpner for å løse lokalsykehusfunksjonen og kreftområdet på andre måter, men her ligger det ingen forpliktelser eller konkrete planer, f eks om å ta i bruk Aker sykehus eller bygge nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet. Fem år etter at bystyret i Oslo fattet sitt vedtak på grunnlag av en felles utredning med OUS, legges det heller ennå ikke opp til noe vedtak om storbylegevakt. De viktigste konkrete spørsmålene som haster mest for befolkningen og pasientene i Oslo, skyver man således foran seg, mens "Idéfasen fortsetter".
Det var positivt at helseministeren kom på banen med mer konkrete signaler om OUS' sine planer gjennom svaret av 6/2, og det ville være ønskelig om helseministeren kan følge opp dette ved å klargjøre om det som ble sagt om at Campus Oslo ikke har oppslutning eller finansiering bare gjaldt den helt maksimale utgaven av prosjektet "på det nåværende tidspunkt", eller om det gjaldt mer grunnleggende sider ved det. Det siste ville åpenbart være mer i tråd med den kritikken som har vært reist på Stortinget.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg har merket meg at styret ved Oslo universitetssykehus (OUS) i styremøtet 13. februar vedtok å utsette styrebehandlingen av saken på bakgrunn av at beslutningen bør forankres i nytt styre, samt at styret hadde behov for mer tid til å diskutere saken. Jeg avventer derfor styrets behandling av denne som nå er planlagt i april. Endelig sluttført rapport planlegges etter det jeg forstår ferdigstilt og behandlet i Oslo universitetssykehus sitt styre før jul 2015, med påfølgende behandling i Helse Sør-Øst. I saksframlegget til styret har administrasjonen foreslått å ikke gå videre med alternativet å samle hele OUS på Gaustad. Det er styret i OUS som må vurdere hva som er behovet for areal ved en delvis samling på Gaustad. Dette behovet vil jo avhenge av vurderinger knyttet til bruk av eksisterende bygningsmasse, lokalsykehusfunksjonene og organiseringen av kreftområdet. Jeg registrerer forøvrig at mange er bekymret for at det nå benyttes mye utredningsmidler og ressurser på denne prosessen. Til det vil jeg si at Oslo universitetssykehus behøver nye bygg og oppgraderinger. Det er en rekke interessenter som vil bli berørt av utviklingen ved Oslo universitetssykehus og som må involveres. All erfaring tilsier at god planlegging og et godt beslutningsgrunnlag gir lavere kostnader i senere runder. Oslo universitetssykehus har i dag en dyr og uhensiktsmessig drift bl.a. som følge av at de har langt mer areal enn det som er nødvendig og i tillegg er mye gammelt, dårlig vedlikehold og dårlig egnet for sykehusdrift og også vanskelig å rehabilitere/bygge nytt på. Når representanten viser til at Oslo universitetssykehus samlet foreslår å bygge ut ca. 430 000 m2, så er det viktig at huske på at sykehuset i dag har 900 000 m2, og at nybygg vil kunne føre til at man kan drive innenfor et mindre, men langt mer hensiktsmessig areal. Delvis samling på Gaustad innebærer en utbygging på 200 – 250 000 m2 i tillegg til de arealer en allerede har på Gaustad. Det var i styresaken til møtet 13. februar 2015 lagt opp til at alle videre alternativer skulle beskrives med en første etappe og videre etappeinndeling på overordnet nivå. Det er viktig at Oslo universitetssykehus nå opparbeider seg et godt grunnlag for å gjøre videre beslutninger. Representanten stiller videre spørsmål ved Oslo universitetssykehus sitt utsagn om at samling synes lite realistisk å finansiere på ”nåværende tidspunkt”. Dette utsagnet får stå for Oslo universitetssykehus sin regning. Jeg oppfatter at dette ikke er et aktuelt alternativ. Når det gjelder lokalsykehusfunksjonen vil Oslo universitetssykehus ta dette med i sitt videre utredningsarbeid. Dette kan innebære økt bruk av Lovisenberg og Diakonhjemmet, endret bruk av Aker eller et nytt sykehus sør i Oslo. Når det gjelder Aker sykehus så er det viktig å ta inn over seg at lokalene der har en bruk i dag, i et samarbeid mellom Oslo universitetssykehus, Oslo kommune og Sunnaas sykehus. Det ble i styresaken til møtet 13. februar 2015 lagt opp til at organisering av kreftområdet med vurdering av bygningsmessige forhold ble utredet parallelt med de øvrige planarbeidet. En ny storbylegevakt ligger flere år fram i tid og er først og fremst Oslo kommunes beslutning. Oslo kommune holder på å utbedre lokalene i Storgata, slik at funksjoner kan flytte tilbake dit. Etter hva jeg nå forstår har Oslo universitetssykehus som siktemål å ta i bruk disse lokalene fra 1. november etter en forutgående testperiode. Det vil være naturlig å benytte disse lokalene i en del år framover. Etter hva jeg har forstått gjenstår det deler i Oslo kommunes utredning i forbindelse med en storbylegevakt før en beslutning kan fattes. Jeg viser ellers til mitt svar til representanten Bøhler om dette temaet 9. april 2014. Uavhengig av de langsiktige planene for utvikling i hovedstadsområdet, vil det være et operativt og stort akuttmottak på Ullevål i lang tid fremover. Det er Oslo kommune og OUS som må vurdere realismen og egnetheten av eventuelle tomtealternativer ved Ullevål eller andre steder.