Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Vil norsk forhandlingsposisjon være at Norge ønsker å ta deler av sin utslippsforpliktelse i ikke-kvotepliktig sektor i form av en engangsreduksjon i kvotepliktig sektor (ETS)?
Begrunnelse
Regjeringen har vedtatt å forhandle med EU om et felles klimamål for 2030. Statslederne i EUs medlemsstater vedtok på møtet i Det europeiske råd 23.-24. oktober 2014 at utslippet av drivhusgasser fra EU skal reduseres med 40 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Målet skal oppnås med å redusere utslippene med 43 prosent i sektorer innenfor EUs handelssystem for utslippskvoter, ETS, og med 30 prosent for sektorer utenfor ETS - ikke-kvotepliktige sektorer. Rådet vedtok videre at de nasjonale 2030-målene for ikke-kvotepliktig sektor skal beregnes etter samme prinsipp som for målene for 2020. Fastsettingen av de nasjonale målene for ikke-kvotepliktig sektor tar utgangspunkt i at medlemsstatene til sammen skal oppnå en reduksjon av utslippene på 30 prosent. Rådet bestemte at målene for medlemslandene skal variere fra 0 prosent til 40 prosent reduksjon i forhold til 2005. Landene med lavest BNP per capita skal redusere utslippene med 0 prosent, mens landene med høyest BNP per capita skal redusere utslippene med 40 prosent. Norge har tredje høyest BNP per capita i EU/EØS etter Liechtenstein og Luxembourg. Etter den vedtatte beregningsmåten, vil Norge ha et mål om å redusere utslippene med 40 prosent innen 2030 i forhold til nivået i 2005 for ikke-kvotepliktig sektor. Etter påtrykk fra blant annet Polen vedtok Det europeiske råd at land med høye reduksjonsmål i ikke-kvotepliktig sektor alternativt kan gjøre deler av sitt reduksjonsmål gjennom en engangsreduksjon i ETS-kvotesystemet. Dette må bestemmes før 2020.