Skriftlig spørsmål fra Bård Vegar Solhjell (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:622 (2014-2015)
Innlevert: 17.02.2015
Sendt: 17.02.2015
Besvart: 23.02.2015 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Bård Vegar Solhjell (SV)

Spørsmål

Bård Vegar Solhjell (SV): Hvorfor mener regjeringen at lovnaden om å bidra til utslippsreduksjoner tilsvarende 40 prosent av norske utslipp innen 2030 er i tråd med vedtaket på klimatoppmøtet i Lima om et økt ambisjonsnivå sammenlignet med tidligere lovnader, all den tid Norge tidligere har lovet å bidra til utslippsreduksjoner tilsvarende 100 prosent av norske utslipp innen samme tidsintervall?

Begrunnelse

På klimatoppmøtet i Lima vedtok verdenssamfunnet at klimamålene som land skal rapporteres inn til FN i forkant av klimatoppmøtet i Paris, må innebære et økt ambisjonsnivå sammenlignet med tidligere. Et klimamål fra Stortingets eksisterende klimaforlik slår fast at som en del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, skal Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i 2030. Karbonnøytralitet betyr at Norge tar ansvar for å gjennomføre utslippskutt tilsvarende på 100 prosent av norsk utslippsnivå. I regjeringens nye klimamelding står det: «Disse klimamålene har vært formidlet til FNs klimakonvensjon og står ved lag.» Videre står det i regjeringens nye klimamelding at Norges nye forpliktelse om 40 prosent utslippskutt på europeisk nivå innebærer en progresjon sammenlignet med tidligere lovnader vi har gjort.

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: Klimaforliket legger til grunn at Norge skal være karbonnøytralt i 2050. Som en del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, skal Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i 2030. Det innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp i 2030. Norges mål om karbonnøytralitet i 2030 er et betinget mål som forutsetter tilgang på fleksible mekanismer tilsvarende Den grønne utviklingsmekanismen under Kyotoprotokollen.

I Kyotoprotokollens andre forpliktelsesperiode (2013-2020) har Norge påtatt seg en forpliktelse om at Norges bidrag til de globale klimagassutslippene skal begrenses til 84 prosent av norske utslipp i 1990. Dette er i tråd med målet om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 2020 sammenlignet med 1990. Regjeringen foreslår nå at Norge innen 2030 kutter klimagassutslippene med minst 40 prosent sammenlignet med 1990. Regjeringen tar sikte på at Norge skal slutte seg til EUs klimarammeverk slik at det blir en felles oppfyllelse av klimamålene i Norge og EU. EUs rammeverk for klimapolitikken fram mot 2030 innebærer et tak for utslipp av klimagasser fra EU, uten bruk av fleksible mekanismer utenfor EU. Regjeringens forslag innebærer dermed en tydelig skjerping av Norges ambisjoner for 2030.

Samtidig skal Norge fortsatt lede an i det internasjonale klimaarbeidet som må skje utenfor Europa. Regjeringen setter i 2015-budsjettet av totalt tre milliarder kroner til den internasjonale innsatsen for å redusere avskogingen. Dette er et viktig klimatiltak som også bidrar til fattigdomsreduksjon. Vi har blant annet signert nye avtaler med Peru og Liberia. Regjeringen vil øke fokus på privat sektors rolle for å bremse avskogingen.

Regjeringen setter av 400 millioner kroner til Det grønne klimafondet i 2015, og vil videreføre bevilgningen slik at det totalt settes av 1,6 milliarder kroner over perioden 2015-2018. En oppbygging av fondet vil trolig være avgjørende for å kunne oppnå en tilfredsstillende klimaavtale på FNs klimatoppmøte i Paris i 2015. Norge spiller en brobyggerrolle i forhandlingene.

Fornybar energi styrker sin konkurransekraft, og det er mange lønnsomme prosjekter internasjonalt. Bevilgningene til fornybar energi under Norfund anslås økt med 125 millioner kroner i 2015. Norfund er et av statens verktøy for å gjennomføre investeringer i utviklingsland.