Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:631 (2014-2015)
Innlevert: 17.02.2015
Sendt: 18.02.2015
Besvart: 27.02.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Kan helseministeren bekrefte at loven om brukerassistert personlig assistent (BPA) som trådde i kraft 1.1.15 gjelder for kommunene nå, uavhengig av det ventende rundskrivet?

Begrunnelse

Jeg mottar mange bekymringer rundt innføringen av rettighetsfestingen av BPA i kommunene. Mye av forvirringen synes å ligge i mangelen på rundskriv. Jeg oppfatter loven slik at den klart og tydelig beskriver hvilke rettigheter som nå er innført. Likevel er det flere eksempler på at kommunene ikke oppfyller disse kravene. Jeg ber derfor helseministeren om å klargjøre kommunenes plikt til å følge opp loven allerede nå uavhengig av det ventende rundskrivet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Retten til BPA trådde i kraft 1.januar i år. Endringen gir rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgtjenesteloven. Retten omfatter også avlastningstiltak etter samme lov for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne.

Vi har i dag to rundskriv knyttet til BPA: Rundskriv I-20/2000 om BPA og rundskriv I-15/2005 som utvidet målgruppen for BPA til å inkludere personer som ikke kan ivareta brukerstyringen selv. I forbindelse med nytt lovverk har Helsedirektoratet nå fått i oppdrag å lage et nytt rundskriv om BPA.

Departementet vil i denne sammenheng understreke at vi gjennom et rundskriv ikke kan innføre nye og særskilte regler for kommunene på dette området. Rundskrivet vil imidlertid kunne gi en oversikt over rettstilstanden.

Det skal i denne sammenheng vises til at det er en utfordring at BPA som tjenesteorganisering ikke er definert i lovgivningen. Av lovens forarbeider fremgår imidlertid at BPA er en alternativ måte å organisere tjenestene praktisk og personlig bistand (personlig assistanse) på for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. Brukeren har rollen som arbeidsleder og påtar seg ansvar for organisering og innhold ut fra egne behov. Innen de timerammer som kommunens vedtak om personlig assistanse angir, kan brukeren styre hva assistentene skal gjøre og til hvilke tider assistansen skal gis. Arbeidslederrollen gir brukeren innflytelse over egen livssituasjon. Målet er å bidra til at brukeren får et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for funksjonsnedsettelsen.

Erfaringer har vist at det i ulike situasjoner kan reises spørsmål om hvor langt brukerstyringen går, og hvilke føringer kommunen som ansvarssubjekt kan og bør stille. Slike spørsmål må finne sin løsning gjennom en tolking av lovens forarbeider og innenfor de rammer som fremkommer av lovgivningen for øvrig.

Departementet har bedt Helsedirektoratet utarbeide utkast til rundskriv om BPA der rammene for BPA trekkes opp. Utgangspunktet må være brukerens rett til å organisere tjenesten slik vedkommende finner det mest hensiktsmessig. Dette er en grunnpilar i BPA, og begrensninger i brukerstyringen må ha et saklig grunnlag fortrinnsvis i annen lovgivning eller de økonomiske rammer som ligger i vedtaket. Dette må prøves i hvert enkelt tilfelle.

I rundskrivet vil det derfor være naturlig å drøfte temaer som assistentenes arbeidsrettslige forhold, kommunen som pliktsubjekt i forhold til å sikre nødvendige og forsvarlige tjenester, BPA sett i forhold til oppholdsprinsippet nedfelt i helse- og omsorgstjenesteloven (adgang til å ta med assistenten over kommunegrenser og eventuelt landegrenser), BPA i samlokaliserte boliger og forholdet til bestemmelsene om taushetsplikt, og forholdet mellom brukerstyring og kommunens frihet til å organisere tjenesten. Fristen for arbeidet er 1.juni 2015.

Uavhengig av et rundskriv må imidlertid enkeltsaker løses på ordinær måte. Dersom en er av den oppfatning at kommunene ikke gir brukerne sine lovgitte rettigheter etter pasient- og brukerrettighetsloven, bør saken klages inn for fylkesmannen på vanlig måte. Nettopp fordi vi her er på litt upløyd mark vil det kunne være en fordel å få disse sakene vurdert av fylkesmannen. Helsedirektoratet og eventuelt Helse- og omsorgsdepartementet blir gjerne konsultert i prinsipielt vanskelige saker.

Avslutningsvis vil jeg tilføye at Helsedirektoratet vil til sommeren igangsette en følgeevaluering knyttet til rettigheten, med en tidshorisont på 2 år. Kort sagt vil vi følge utviklingen på dette feltet nøye og vurdere behovet for eventuelle justeringer.