Begrunnelse

En person med full uføretrygd forsøker seg i arbeid i 2012. Personen rådfører seg med Nav på forhånd for å være sikker på å gjøre alt rett. Inntekten overstiger ikke fribeløpet. Problemet oppstår fordi skattefordelen fra forsikringen som arbeidsgiver har, regnes som inntekt. Ingen i Nav ga opplysninger om å sjekke dette. Disse pengene er ikke utbetalt og er derfor ikke synlig inntekt på lønnsslipp.
Fordi pengene regnes som inntekt i ligningen, ble fribeløpet teknisk sett overskredet med kr 157 kroner fordi det er lagt til 248 kroner som fordel på forsikring. Dette var helt ukjent for personen det gjelder.
Brevet fra Nav i 2013 kommer derfor som lyn fra klar himmel og kan bare oppfattes som en anklage om trygdemisbruk, noe som er helt urimelig. Nav reduserer også uføregraden til 75 % og krever tilbakebetalt kr 51 226 kroner.
Å behandle folk som åpenbart ikke har hatt til hensikt å gjøre noe galt og som helt ufrivillig har kommet i en slik situasjon er opprørende og det er hårreisende bruk av offentlige ressurser å ikke ha rutiner for håndtering av saker om så bagatellmessig beløp og det åpenbart ikke handler om trygdemisbruk.
Formelle klager har ikke ført fram og Nav sier de ikke har hjemmel for å løse en slik åpenbar utilsiktet feil som har oppstått. Belastningen saken har påført vedkommende både økonomisk og helsemessig, gjør at muligheten til å jobbe er sterkt redusert, altså er stort tap for alle parter. Hvis det ikke finnes må det etableres muligheter for å løse slike kurante saker lokalt på en menneskelig, kostnadseffektiv og hensiktsmessig måte. Dette handler om det alle sier de er enige om, nemlig å gjøre det lettere å bruke sin arbeidsevne på tross av uførhet, ikke blir påført totalt urimelige konsekvenser av endringer som er bagatellmessige og som en ikke selv har hatt kontroll over.