Skriftlig spørsmål fra Per Olaf Lundteigen (Sp) til næringsministeren

Dokument nr. 15:681 (2014-2015)
Innlevert: 25.02.2015
Sendt: 26.02.2015
Besvart: 05.03.2015 av næringsminister Monica Mæland

Per Olaf Lundteigen (Sp)

Spørsmål

Per Olaf Lundteigen (Sp): Gjennom ulike oppslag i media fremgår det at et selskap registrert i Brønnøysundregistrene, som slås konkurs en dag kan registreres med nytt foretaksnummer, med samme navn, allerede neste dag.
Er dette korrekt forståelse av dagens lov, hvis ja, kan statsråden vise ordlyden i lovforslag som må vedtas for at dette skal gjøres ulovlig?

Begrunnelse

Det bes om at statsråden i svaret synliggjør det spesifikke lovforslaget/de spesifikke lovforslagene som må vedtas for at navnet til et foretak som slås konkurs ikke kan benyttes senere med nytt foretaksnummer.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Det følger av lov 21. juni 1985 nr. 79 Lov om enerett til foretaksnavn og andre forretningskjennetegn mv. (foretaksnavnloven) § 1-1 annet ledd tredje punktum, jf. § 3-1 første ledd at en næringsdrivende oppnår enerett til bruk av et foretaksnavn ved registrering i Foretaksregisteret. Retten til foretaksnavn innebærer at ingen andre kan ta i bruk eller registrere et identisk foretaksnavn.
Av loven § 4-2 annet ledd fremgår det at retten til foretaksnavnet ved konkurs overføres til konkursboet. Av dette følger det at det etter dagens lovgivning ikke er adgang for et selskap til å registrere seg med nytt foretaksnummer, med samme navn, dagen etter at det slås konkurs. Eneretten til navnet vil da innehas av det opprinnelige selskaps konkursbo, og en registrering som nevnt vil være i strid med loven.
Foretaksloven § 1-1 tredje ledd regulerer retten til å benytte såkalte sekundære forretningskjennetegn. Bruk av slike er svært vanlig. Et kjent eksempel er det tidligere Den Norske Stats Oljeselskap AS’ bruk av kjennetegnet Statoil. For sekundære forretningskjennetegn oppnås enerett til bruk ved innarbeidelse. Et sekundært forretningskjennetegn anses som innarbeidet når det innenfor vedkommende selskaps omsetningskrets her i riket er godt kjent som kjennetegn for et foretak. (Ene)retten til bruk av slike kjennetegn går i forbindelse med konkurs også over til konkursboet. All den tid det sekundære forretningskjennetegnet har oppnådd vern gjennom innarbeidelse, er det således også i strid med loven å bruke dette i næringsvirksomhet når det gjelder driften av et nytt selskap.
Imidlertid er det tillatt å registre et nytt selskap med et lignende navn som det selskapet som er konkurs. I Norge er det relativt få hindre for å starte opp ny næringsvirksomhet etter en konkurs. Dette i motsetning til mange andre land i Europa, der en konkurs kan gjøre det vanskelig å starte ny næringsvirksomhet. Det har fra norske myndigheters side vært en bevisst holdning at det skal være relativt enkelt å starte ny næringsvirksomhet etter en konkurs. Det går her en grense mot misbrukstilfeller, men for slike har man innført ordningen med konkurskarantene.
Dersom et foretaksnavn eller sekundært forretningskjennetegn brukes i strid med loven, må det normalt reises søksmål om dom for å få kjent bruken ulovlig. Slikt søksmål kan reises av enhver med klageinteresse eller det ansvarlige departementet (Nærings- og fiskeridepartementet).