Skriftlig spørsmål fra Abid Q. Raja (V) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:705 (2014-2015)
Innlevert: 04.03.2015
Sendt: 05.03.2015
Besvart: 17.03.2015 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Abid Q. Raja (V)

Spørsmål

Abid Q. Raja (V): Hva gjør statsråden for å fremme likestillingen til muslimske kvinner, og har statsrådene noen konkrete tiltak for å forhindre og redusere omfanget av hets mot muslimske kvinner for deres valg om å bruke hijab?

Begrunnelse

I Aftenpostens nettutgave 4. mars kan vi lese om en ung muslimsk kvinne som utsettes for sjikane og drapstrusler på sosiale medier. Ytringer var så sterke at flere hadde reagert på dem og bedt Facebook, der hetsen var publisert, om å fjerne ytringene. Kvinnen ble også hetset for at hun bruker hijab. Politiet hadde kontaktet kvinnen og oppfordret henne til å anmelde forholdet fordi hetsen og drapstruslene var så grove.

Når drapstrusler tolereres på nett, så er det en trussel mot ytringsfriheten. Jeg frykter mange unge muslimske kvinner vil kvie seg for å si sin mening når de risikerer å utsettes for en slik hets som i dette tilfellet, og det samtidig viser seg å være svært vanskelig å få dem fjernet. Det offentlige rom må være et sted der alle kan ytre seg uten frykt for eget liv. Vi trenger flere unge kvinner med innvandrerbakgrunn som deltar aktivt i den offentlige debatten. Undertegnede mener derfor det er nødvendig med et aktivt arbeid for å skape et bedre rom for ytringer uten at unge muslimske kvinner nærmest må regne med en strøm av hets, hatmeldinger og drapstrusler for å si sin mening.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Likestillingspolitikken gjelder for alle kvinner og menn som bor i Norge. Ingen kvinner skal bli pålagt begrensninger i sine liv og i sine muligheter på grunn av sitt kjønn eller sin religion.

Muslimske kvinner i Norge, med eller uten hijab, skal ha like rettigheter og muligheter til å delta i samfunnet, som alle andre kvinner.

Hatefulle ytringer og hatkriminalitet rammer ikke bare den enkelte, men også hele samfunnet og er med på å skape redsel og utrygghet.

Derfor har både arbeidet med å fremme likestilling og forhindre diskriminering, samt arbeidet mot hatefulle ytringer høy politisk prioritet.

I arbeidet med å fremme muslimske kvinners likestilling i Norge, vil jeg særlig trekke fram innsatsen til frivillige organisasjoner. Dette er organisasjoner som jobber mot diskriminering og som er med på å understøtte kvinners deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Tilsvarende gjelder for organisasjoner som arbeider mot tvangsekteskap og alvorlig inngrep i unges frihet.

Som Stortinget er kjent med skal jeg før sommeren legge fram en likestillingsmelding. Denne meldingen skal drøfte aktuelle likestillingsutfordringer for både kvinner og menn, herunder også likestillingsutfordringer knyttet til kvinner og menn som har innvandret. Kvinner og menn som har innvandret til Norge er en sammensatt gruppe med ulik kompetanse og uliktilknytning til arbeidslivet. De som har innvandret har i gjennomsnitt en lavere yrkesdeltakelse sammenlignet med resten av befolkningen. Dette gjelder særlig kvinner som har innvandret fra Asia og Afrika. Nøkkelen til integrering i det norske samfunnet ligger i å delta i arbeidslivet og ha gode norskkunnskaper. Hovedformålet med introduksjonsloven er å legge til rette for at deltakere i introduksjonsprogrammet gjennom opplæring i norsk og samfunnskunnskap kommer seg raskt i arbeid eller starter med en utdanning og blir økonomisk selvstendige.

Det er et mål for regjeringen å øke andelen innvandrerkvinner som deltar i arbeidslivet.

Og kommuner som lykkes med introduksjonsprogrammet, klarer i større grad å få kvinnene ut i arbeid.

Jobbsjansen styrker innvandrerkvinners mulighet til å komme ut i arbeid. Stadig flere kommuner og NAV-kontor gir uttrykk for at tiltaket treffer kommunenes behov for kvalifiseringstiltak overfor målgruppen.

Vi vil også satse på styrket gründervirksomhet, raskere godkjenning av medbrakt kompetanse, og økt bruk av mentor- og traineeordninger.

I år innfører vi en nasjonal ordning med gratis kjernetid i barnehage for fire- og femåringer i familier med lav inntekt. Vi har også satt av midler til videre forsøk og utviklingstiltak rundt rekruttering av yngre barn til barnehage og aktivitet for foreldre til barn som mottar gratis kjernetid.

Regjeringen finansierer også forsøk med gratis deltidsplass i SFO (aktivitetsskole i Oslo). Forsøket gjennomføres for elever på 1.- 4. trinn. Foreløpig rapportering fra Oslo kommune viser svært positive resultater.

Jeg har også satt i gang et arbeid om en felles likestillings- og ikke-diskrimineringslov og tar sikte på å sende et høringsbrev med forslag til en felles lov på en bred offentlig høring i 2015.

Jeg vet at mange jøder, muslimer og andre etniske og religiøse minoriteter er utsatt for hets, diskriminering og trakassering. Det finnes imidlertid lite dokumentasjon om omfanget av hatefulle ytringer mot personer på grunn av etnisitet, religion eller livssyn. Avgrensende undersøkelser viser imidlertid at unge med minoritetsbakgrunn er mer utsatt for trakassering enn unge som er en del av majoritetsbefolkningen.

I regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme er forebygging av hatefulle ytringer og hatkriminalitet på internett og på sosiale medier ett av flere viktige områder som er prioritert. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har blant annet i 2014 tildelt kr 600 000 kroner til den nasjonale kampanjekomiteen ”Stopp hatprat på nett”. I løpet av 2015 tar departementet, sammen med flere andre departementer, sikte på å initiere en undersøkelse om nordmenns holdninger til jøder og andre etniske og religiøse minoriteter.

Jeg vil også opplyse om at Kunnskapsdepartementet skal utvikle en nettressurs som kan gi barn og unge kunnskap om personverninnstillinger på nett. Målet er å gi barn og unge kunnskap om hva de skal gjøre dersom de opplever uønskede ting på nett.

Videre har Justisdepartementet en rekke tiltak som skal bidra til å forebygge hatkriminalitet. Blant annet er hatkriminalitet fulgt opp i Riksadvokatens mål og prioriteringsskriv for straffesaksbehandlingen i 2015. Jeg vil også vise til at Oslo politidistrikt fra 1. september 2014 har utvidet kapasiteten i en ungdomsetterforskningsgruppe som er etablert ved Manglerud politistasjon. Gruppen skal etterforske alle hatkriminalitetssaker i Oslo politidistrikt, og bygge opp spesialisert kunnskap og kompetanse på slik kriminalitet. I tillegg er politiets straffesakssystem nå utstyrt med en registreringsfunksjon som gjør det mulig å skille ut saker der motivet for handlingen vurderes å være hatrelatert.

Norge trenger at flere kvinner med forskjellig bakgrunn deltar i den offentlige debatten. Jeg håper derfor at jeg framover vil se at stadig flere, også muslimske kvinner, deltar i den offentlige debatten på alle samfunnsområder. Vi trenger at alle stemmer høres.