Skriftlig spørsmål fra Iselin Nybø (V) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:713 (2014-2015)
Innlevert: 05.03.2015
Sendt: 06.03.2015
Besvart: 13.03.2015 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Iselin Nybø (V)

Spørsmål

Iselin Nybø (V): Koppergruven på Visnes er både et viktig kulturminne fra Norges industrivirksomhet fra 1800-tallet og et populært besøkssted for lokalbefolkningen og turister i Karmøy kommune.
Ser klima- og miljøministeren verdien av å renovere Visnes kobberverk slik at området fremdeles kan være åpent for publikum, og hvordan vil regjeringen i så fall bidra til dette?

Begrunnelse

Visnes koppergruve var mot slutten av 1800-tallet en av Norges viktigste arbeidsplasser, og gruven stod i 1880 for 10 % av verdens samlede råkopperproduksjon. Kobber fra Visnes ble benyttet i byggingen av den berømte Frihetsstatuen i New York. I dag drives gruveområdet som et kulturminne av stiftelsen Vignses grubeområde, som et samarbeid mellom Koppergruvens venner og Karmøy kommune. Arbeidet drives i hovedsak på frivillig basis, med støtte fra kommunen. I forbindelse med gruvens 150-årsjubileum har stiftelsen søkt Riksantikvaren om midler til istandsetting av bygninger og anlegg. I bevaringsprogrammet inngår 14 anlegg som skal sikres, settes i stand og vedlikeholdes.

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: Visnes gruver som har levert kopper til Frihetsstatuen ved New York er et spennende og viktig kulturminne. Jeg er kjent med at Stiftelsen Visnes gruver, i tillegg til å ha søkt Riksantikvaren om tilskudd til å sette i stand anlegget, også har søkt Norsk kulturminnefond om tilskudd. Jeg er også kjent med at det er dialog mellom Riksantikvaren og kulturminnefondet for å drøfte mulighetene for et eventuelt spleiselag. Klima- og miljødepartementet er klageinstans for Riksantikvarens og Kulturminnefondets vedtak i slike saker og det vil derfor ikke være riktig av meg å kommentere saken på en måte som kan legge føringer på søknadsbehandlingen.
Jeg vil ikke begi meg inn på en vurdering av Visnes gruver som kulturminne, men vil vise til at Riksantikvaren har et bevaringsprogram for tekniske og industrielle kulturminner. Dette programmet omfatter i dag 15 anlegg med store behov for tilskudd til istandsetting og vedlikehold. Formålet med programmet er å sikre at et representativt utvalg tekniske og industrielle anlegg knyttet til Norges utvikling som industrinasjon, blir tatt vare på for ettertida. Fortsatt gjenstår en del arbeid for å sikre at anleggene er representative næringsmessig og geografisk. Riksantikvaren arbeider med dette. Folldal gruver, som startet sin virksomhet i 1748 og ble lagt ned i 1992, er ett av disse. Ved dette anlegget ble det utvunnet kopper, sink og svovel. Videre er Røros gruver fredet, og tatt inn på Unescos liste over verdens kultur- og naturarv. I følge informasjon fra Riksantikvaren, har både Folldal og Røros gruver en større tidsdybde enn det Visnes gruver har.
For øvrig mener Klima- og miljødepartementet og Riksantikvaren at gruvenæringen er en næringsvei som bør vurderes nærmere i sammenheng med det nevnte bevaringsprogrammet for tekniske og industrielle kulturminner. Dette bør skje i samråd med Norsk bergverksmuseum som arbeider med en landsverneplan for norske bergverkt. Gruvenæringen har vært en viktig næringsgren med stor betydning for Norges utvikling, økonomisk, sosialt og som industrinasjon. Gruveanleggene er store og komplekse. Derfor må de økonomiske aspektene ved en eventuell bevaring vurderes nøye. Dette er Riksantikvaren i gang med.