Skriftlig spørsmål fra Ketil Kjenseth (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:716 (2014-2015)
Innlevert: 05.03.2015
Sendt: 06.03.2015
Besvart: 12.03.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ketil Kjenseth (V)

Spørsmål

Ketil Kjenseth (V): Det framstår som en utilsiktet urimelighet og forskjellsbehandling hvis privatpraktiserende kreftspesialister kan søke individuell refusjon til Helfo og slik i praksis skrive ut nye og dyre kreftmedisiner på blå resept, mens offentlig ansatte kreftspesialister ikke har adgang til dette.
Hva vil helseministeren gjøre for å unngå en slik forskjellsbehandling, både av og mellom pasienter og mellom private og offentlig ansatte kreftspesialister?

Begrunnelse

Det kommer stadig nye medikamenter til bruk for ulike kreftdiagnoser. De senere årene er det lett å peke på medikamenter til å behandle lungekreft, prostatakreft, kreft i mage-/tarmsystemet m.fl. Disse er dokumentert gjennom studier og har vist effekt på markører som f.eks. forlenget levetid med kreftdiagnose eller bedre livskvalitet med sykdommen. Nye medikamenter er ofte kostbare.

Inntil nylig har vi hatt en ordning hvor disse enten har vært dekket på blå resept eller hvor spesialist (kreftleger) kan søke individuell refusjon til Helfo etter gitte kriterier og så få medikamentet dekket på blå resept for den enkelte pasient. Nå er det lagt føringer på at sykehusleger ikke kan skrive ut nye medikamenter som ikke er vurdert eller som burde vært vurdert i det såkalte beslutningsforum. Dette gjelder i praksis alle nye medikamenter som kommer innenfor kreftfaget. Imidlertid kan private spesialister skrive ut disse medikamentene med offentlig refusjon. Det betyr at sykehusspesialister i sykehus i en del tilfeller henviser pasienten til privat kreftspesialist i Oslo.

Privatpraktiserende kreftspesialist kan ta betalt for konsultasjonen som pasienten må dekke selv, men så kan den privatpraktiserende kreftspesialisten søke HELFO om individuell refusjon på blå resept, og således får pasienten dekket medikamentet gjennom det offentlige likevel.

Hvis dette medfører riktighet, så skaper det en stor geografisk ulikhet i tilgang på nye kreftmedisiner (dekket av det offentlige) da det i dag bare finnes private kreftspesialister i Oslo. Et stort antall pasienter blir også stilt overfor et legebytte, fra en kreftspesialist i sykehus som med stor sannsynlighet har fulgt pasienten fra diagnose og et stykke på vei i behandlingsløpet til et svært knapt antall private kreftspesialister i Oslo. Dette rimer ikke med å skape pasientens helsetjeneste.

Men spørsmålet her er vel heller om det skal finnes en privat omvei utenom beslutningsforum, for å få tilgang på nye og dyre kreftmedisiner både raskt (raskere) og på det offentliges regning.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Finansiering av legemidler er i dag delt mellom de regionale helseforetakene, kommunene og folketrygden. Som hovedregel har de regionale helseforetakene finansieringsansvar for utgifter til legemidler brukt i forbindelse med sykehusopphold og polikliniske behandling. Kommunene har ansvar for utgifter til legemidler i kommunale institusjoner, og folketrygden yter stønad til selvadministrerte legemidler brukt utenfor sykehus og i kommunale institusjoner. I de senere årene er finansieringsansvaret for enkelte selvadministrerte legemidler overført fra folketrygden til sykehus, herunder enkelte kreftlegemidler, jf. blant annet omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Jeg oppfatter at stortingsrepresentantens spørsmål i hovedsak dreier seg om legemidler som Folketrygden har finansieringsansvar for. Både leger i sykehus og privatpraktiserende spesialister kan søke om individuell stønad til behandling med legemidler som finansieres av Folketrygden. Det er derimot ikke anledning for privatpraktiserende spesialister eller leger i sykehus å søke om individuell stønad når behandling med et legemiddel skjer i sykehus eller annen institusjon. De kan heller ikke søke om individuell refusjon for legemidler hvor finansieringsansvaret er overført til de regionale helseforetakene. Jeg viser i det videre til mitt svar av 4. mars 2015 til spørsmål i Dok. 15:667 (2014-2015).