Skriftlig spørsmål fra Kirsti Bergstø (SV) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:722 (2014-2015)
Innlevert: 06.03.2015
Sendt: 09.03.2015
Besvart: 16.02.2015 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Kirsti Bergstø (SV)

Spørsmål

Kirsti Bergstø (SV): Flere kommuner har en utbredt praksis med å anbudsutsette tjenestene til mennesker med utviklingshemning. Samme firma kan bli tillagt samtlige roller som er styrende for alle sider av livsutfoldelsen til de det gjelder. I tillegg vil omsorgsfirmaet kunne utøve tvang og makt.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at elementære menneskerettigheter også skal gjelde for mennesker med utviklingshemning som er plassert i private omsorgsfirma?

Begrunnelse

Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) hevder det finnes mennesker som er fratatt enhver rettsikkerhet, hvor omsorgsfirmaet styrer totalt over den enkeltes liv og fremtid. Det er vanlig at samme private omsorgsfirma som gir tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, også gir botilbud og dagtilbudet. Omsorgsfirmaet får myndighet til å utøve makt og tvang overfor mennesker med utviklingshemning, både gjennom vedtak om bruk av tvang- og makt og gjennom lovens muligheter for bruk av skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner. På denne måten kan omsorgsfirmaet få total kontroll med alle sider av beboerens liv. Det er blitt stadig vanligere at vergene ikke er nære pårørende eller andre som kjenner og forstår den utviklingshemmede godt. Det trenger ikke å være spesielt krevende å få en erklæring på at en person med utviklingshemning ikke har samtykkekompetanse. NFU hevder at det finnes omsorgsfirma som i praksis driver frihetsberøvelse i strid med alle rettsstatsprinsipper og brukermedvirkningen kun er en illusjon. Fylkesmannen har et tilsynsansvar med omsorgstjenestene. Men tilsynene er få og holder fokus på få og spesifikke bestemmelser i helse- og omsorgstjenesteloven. Høsten 2014 kom Helsetilsynet med tre tilsynsrapporter om private omsorgsfirma. Rapportene avslører mange og svært alvorlige ulovligheter. NFU hevder likevel at risikoen for tilsyn er neglisjerbar og at tilsynsmyndigheten ikke evner å avdekke alvorlige forhold som grunnlovsbrudd, tortur og frihetsberøvelse. NFU hevder videre at frihetsberøvelse kan være et egnet middel som omsorgsfirmaet benytter for å sikre nye og forlengede kontrakter.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Det er Helse- og omsorgsdepartementet som har ansvaret for kommunale helse- og omsorgstjenester og det regelverket som åpner for å legge disse tjenestene til private firma.
Helse- og omsorgsdepartementet opplyser at etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 skal kommunene sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Dette ansvaret omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder mennesker med utviklingshemming. Det fremgår videre av bestemmelsens siste ledd at de tjenestene kommunen er pålagt å sørge for, kan ytes av kommunen selv eller ved at kommunen inngår avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere. Uansett om kommunen velger å yte tjenesten selv, eller velger å inngå avtale med private tjenesteytere, så er det kommunen som står ansvarlig for at tjenesten holder et faglig og forsvarlig nivå. Det er altså kommunen som står ansvarlig overfor pasient/bruker eller tilsynsmyndigheten dersom det hefter mangler ved tjenestetilbudet. For den enkelte pasient eller bruker vil det altså ikke ha noen rettslig betydning om tjenesten ytes av kommunen selv eller av et privat firma på vegne av kommunen.
Difi har utarbeidet en veileder for kjøp av helse- og omsorgstjenester til bruk for kommunene. Veilederen gir kommunene konkrete råd om hvordan de kan kontrollere og følge opp kvaliteten i de tjenestene som ytes av private leverandører.
Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 stiller svært strenge krav for bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemming. Bruk av tvang og makt etter lovens § 9-5 i form av skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner, skal nedtegnes skriftlig og meldes inn til Fylkesmannen, verge og pårørende sammen med opplysning om klageadgang. Når det gjelder planlagte tvangstiltak skal det fattes vedtak om dette som skal sendes Fylkesmannen til overprøving. Ved sin overprøving skal Fylkesmannen prøve alle sider av saken. Disse tiltakene kan ikke iverksettes før vedtaket er godkjent av Fylkesmannen.
Helse- og omsorgsdepartementet viser videre til at fylkesmannen som tilsynsmyndighet vil føre tilsyn med de kommunale helse- og omsorgstjenestene som sådan, uavhengig av om tjenesten ytes av kommunen selv eller private på vegne av kommunen. Dersom en kommune eller et privat omsorgsfirma på vegne av kommunen utøver tvang i strid med gjeldende regelverk er dette svært alvorlig. Fylkesmannen bør varsles dersom en sitter med kunnskap eller mistanke om ulovlig tvangsbruk.
Jeg vil til slutt vise til at det offentlige utvalget som skal se på grunnleggende rettigheter for mennesker med utviklingshemming (Rettighetsutvalget) har startet sitt arbeid. Utvalgets mandat tar utgangspunkt i Stortingets oppdrag og utvalget vil blant annet se på helse- og omsorgstjenester for personer med utviklingshemming.