Skriftlig spørsmål fra Liv Signe Navarsete (Sp) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:729 (2014-2015)
Innlevert: 10.03.2015
Sendt: 10.03.2015
Besvart: 18.03.2015 av forsvarsminister Ine M. Eriksen Søreide

Liv Signe Navarsete (Sp)

Spørsmål

Liv Signe Navarsete (Sp): Kva meiner forsvarsministeren konkret kan gjerast på kort og lengre sikt for å betre Forsvarets operative evne ved krise eller krig?

Begrunnelse

Av talar frå både forsvarsministeren og forsvarssjefen går det fram at Forsvaret si operative evne manglar naudsynt reaksjonstid, djupn og er for lite uthaldande. Ut frå gjeldande Prop. 1 S (2014-2015) kan ein lese at dei operative evnene ved krise i det øvre spekter og i krig er mindre god. Denne mangelen på beredskap er alvorleg, og det er viktig å fokusere på løysingar for å betre situasjonen.

Ine M. Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine M. Eriksen Søreide: Jeg viser til brev fra Stortingets president av 10. mars 2015 med spørsmål fra stortingsrepresentant Liv Signe Navarsete om bedring av Forsvarets operative evne ved krise eller krig.

Under min årstale i Oslo Militære Samfund sa jeg at viktige deler av Forsvarets struktur ikke har den reaksjonsevnen og utholdenheten som den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen krever. Dette er et viktig spørsmål som vil bli behandlet i forsvarsjefens fagmilitære råd. Det fagmilitære rådet vil være et viktig innspill til arbeidet med styrkingen av Forsvaret på lengre sikt. Regjeringen tar sikte på å fremlegge forslag til nødvendige tiltak i en ny langtidsplan for forsvarssektoren våren 2016.

Bakgrunnen for en ny langtidsplan er at Forsvaret, slik vi kjenner det i dag, ikke lar seg videreføre på mellomlang og lang sikt innenfor de gjeldende økonomiske rammer, og heller ikke vurderes som tilpasset oppgavene. Ambisjonsnivå, struktur og tilgjengelige ressurser har lenge vært under stort press, og vil komme i ytterligere ubalanse hvis vi ikke foretar tydelige veivalg. For å kunne styrke den operative evnen på lengre sikt, kan det derfor bli behov for strukturelle endringer.

Disse utfordringene i Forsvaret er ikke nye. Det som er nytt, er åpenheten om dem. I forbindelse med behandling av langtidsplanen kommer jeg til å legge opp til fortsatt åpenhet om beslutningsgrunnlaget, og invitere til bredest mulig tverrpolitisk oppslutning om løsningene.

Samtidig har regjeringen allerede iverksatt tiltak for å bedre den operative evnen på kortere sikt. Forsvarets reaksjonsevne skal styrkes, og regjeringen har skjerpet kravene for utvalgte deler av Forsvaret i forhold til kravene i 2014. Ytterligere styrking av reaksjonsevnen er påkrevet. Dette er imidlertid utfordrende innenfor gjeldende ressursrammer, siden det krever justering av blant annet beredskapslager, bemanning, treningsnivå og materiellstatus.

God rekruttering, utdanning og trening bidrar også til økt operativ evne. Forsvaret har kompetent og godt motivert personell, det er stor interesse for å avtjene verneplikten, og søkermassen til Forsvarets skoler er også stor. Et fortsatt fokus på å rekruttere og beholde riktig personell er sentralt for å styrke en god operativ evne.

Forsvaret investerer betydelig i operativt materiell, med nye F-35-fly i Luftforsvaret, fregatter i Sjøforsvaret og kampvogner i Hæren som eksempler. Fregattene har allerede gitt effekt, mens kampvogner og spesielt F-35-flyene vil øke den operative evnen ytterliggere når de tas i bruk. Fortsatt evne til å fornye og modernisere Forsvarets materiell er viktig for den operative evnen.

Forsvaret av Norge må ses innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar. Vi bidrar derfor med militære styrker til Nato Response Force. Til utviklingen av den nye reaksjonsstyrken Very High Readiness Joint Task Force (VJTF) bidrar vi med Telemark bataljon i 2015. Dette vil løfte både NATOs og Norges operative evne. Det siste året har for øvrig NATO og Norge revidert det operative planverket. Etter hvert som planverkene oppdateres, danner de grunnlag for øving og trening. På kort sikt gir oppdaterte operative planverk i seg selv en økt operativ evne, og på lengre sikt gir planverkene viktige innspill til hva som bør vektlegges i den langsiktige utviklingen av Forsvaret.

Operativ evne for krise og krig har min største oppmerksomhet. Noe kan gjøres på kort sikt, og er allerede iverksatt. Oppsummert vil tette bånd til NATO innenfor øving, trening og utvikling av planverk, økt fokus på reaksjonstid, og opprettholdelse av treningsstandarden gi økt operativ evne i krise og krig. Mer omfattende og langsiktige tiltak må vurderes i en helhet, og vil bli lagt frem i den nye langtidsplanen for forsvarssektoren. Jeg imøteser politiske diskusjoner om hvilken operativ evne vi trenger, og legger opp til at vi i fellesskap kan komme frem til tverrpolitiske løsninger som gjør at Forsvaret kan møte både dagens og fremtidens utfordringer.