Skriftlig spørsmål fra Liv Signe Navarsete (Sp) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:730 (2014-2015)
Innlevert: 10.03.2015
Sendt: 10.03.2015
Besvart: 18.03.2015 av forsvarsminister Ine Eriksen Søreide

Liv Signe Navarsete (Sp)

Spørsmål

Liv Signe Navarsete (Sp): Kor lang tid vil forsvarsministeren bruke, og korleis ser ho føre seg at Noreg skal nå NATO sitt mål om eit nasjonalt forsvarsbudsjett tilsvarande 2 prosent av BNP?

Begrunnelse

Under NATO sitt møte i Wales blei medlemslanda samde om at kvart enkelt Natoland skal ha som målsetjing at dei i løpet av 10 år har nasjonale forsvarsbudsjett som svarar til om lag 2 prosent av BNP. I dag bruker Noreg mindre enn 1,45 prosent av sitt BNP på forsvarsutgifter. Dagens flate budsjettramme, med tilleggsløyvingar for kjøp av kampfly, vil føre til at nedbygginga av Forsvaret held fram. Ei føreseieleg oppbygging mot 2 prosent vil for Forsvarets si utvikling kunne kompensere for ei rekkje tilhøve som utholar dei løpande budsjetta, og det vil styrkje Noreg si forsvarsevne.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: På toppmøtet i Wales i 2014 ble NATOs medlemsland enige om å snu den negative trenden i utviklingen av forsvarsbudsjettene. Medlemslandene sluttet seg på nytt til den langsiktige målsettingen om at minimum 2 pst. av nasjonenes BNP brukes på forsvar, og at minimum 20 pst. av forsvarsbudsjettet brukes på investeringer. NATO tar med dette et felles ansvar for å snu den negative økonomiske trenden som har preget alliansen de siste årene, og signaliserer viktigheten av å investere i felles sikkerhet og forsvar.
Norge bruker i dag over 20 pst. av forsvarsbudsjettet på investeringer, og oppfyller med dette NATOs investeringsmål. Dette er viktige investeringer, som også vil komme alliansen til gode.
Målsettingen om å bevege seg i retning av 2 pst. av BNP innenfor en tiårsperiode ligger fast. Å oppnå en situasjon der Norge bruker 2 pst. av BNP på forsvar vil være svært krevende på kort sikt, og regjeringen har vært åpen om dette. I 2014 utgjorde forsvarsbudsjettet om lag 1,5 pst. av BNP. Dersom planene for kampflyanskaffelsen følges opp, vil andelen trolig holde seg rundt 1,5 pst. også i 2015 og 2016. Prognoser for utviklingen i årene fremover er imidlertid beheftet med en betydelig usikkerhet. Dette skyldes først og fremst at størrelsen på BNP-veksten vil ha stor innvirkning på hvor raskt Norge kan nærme seg NATOs målsetting. Norge har gjennom en lengre periode hatt en høy BNP-vekst, som har medført at økte forsvarsbudsjetter ikke har gitt tilsvarende økt andel av BNP. Basert på prognoser fra Statistisk sentralbyrå, vil denne utviklingen av Norges BNP vedvare.
Regjeringen arbeider med en ny langtidsplan for forsvarssektoren, som vil bli lagt frem for Stortinget våren 2016. Stortingets behandling av denne planen vil være avgjørende, både for den fremtidige innretningen av sektoren og for de økonomiske planforutsetningene som skal legges til grunn for utviklingen på lengre sikt. Det er derfor ikke mulig i dag å utarbeide en konkret tidsplan for hvordan Norge skal nærme seg NATOs målsetting.
Forsvarsbudsjettet for 2015 utgjør en reell økning på om lag 1,4 mrd. kroner, tilsvarende om lag 3,3 pst. i forhold til 2014.
Fra 2005–2013 var den gjennomsnittlige realøkningen på 0,21 pst. Fire av budsjettene hadde realnedgang i bevilgningene. Regjeringen legger vekt på utviklingen av et sterkt og moderne forsvar, som også evner å ivareta våre allianseforpliktelser på en troverdig måte. Dette dreier seg ikke bare om nivået på forsvarsbudsjettene, men også om å prioritere riktig, og sørge for at vi opprettholder og utvikler kapasiteter som NATO trenger og etterspør. I arbeidet med den neste langtidsplanen for forsvarssektoren ønsker regjeringen å invitere alle politiske partier til å være med på å skape gode og bærekraftige løsninger som bidrar til å sikre dette.