Spørsmål

Per Olaf Lundteigen (Sp): Andelen organiserte varierer mellom ulike bransjar og i ulike yrkesgrupper og over tid.
Kan statsråden gje ei oversikt over andelen organiserte i ulike bransjar og yrkesgrupper, og korleis dette har endra seg i åra 2004-2014?

Svar

Robert Eriksson: Statistikken for medlemskap i arbeidstakar- og arbeidsgjevarorganisasjonar byggjer på rapportering frå organisasjonane. På oppdrag frå Arbeids- og sosialdepartementet utarbeider Forskningsstiftelsen Fafo eit oversyn over samla organisasjonsgrad og tariffavtaledekning i norsk arbeidsliv (Jf. Kristine Nergaard, 2014: Organisasjonsgrader, tariffavtaledekning og arbeidskonflikter 2013. Fafo-notat 2014:14). I 2014 er den samla organisasjonsgraden på arbeidstakarsida om lag 52 prosent, medan ein reknar med at om lag 73 prosent av arbeidstakarane er dekka av ein tariffavtale. Det er stor grad av stabilitet når det gjeld samla organisasjonsgrad og tariffavtaledekning det siste tiåret. For å seie noko om organisasjonsgrad etter næring eller yrke nyttar ein spørjeundersøkingar, som blir gjennomført som tilleggsundersøkingar til Statistisk sentralbyrå si Arbeidskraftundersøking (AKU). Stortingsrepresentanten skriv i sitt spørsmål at han gjerne vil vite kva som er andelen organiserte fordelt på næringshovudområde (bokstavnivå) og på fyrste nivå under bokstavnivå, jf. Statistisk sentralbyrå sin næringsstandard og bruk av næringskodar. Sidan ein byggjer på spørjeundersøkingar der ein treng ein del svar for å få representative data for kvar gruppe, er det ikkje råd å kome fram til så detaljerte opplysningar. Men det finst tal for organisasjonsgrad etter hovudgrupper av yrke og næringar. På grunnlag av dei opplysningane som er tilgjengelege har Fafo sett opp tabellar som syner organisasjonsgraden i 2004 og 2013 fordelt etter yrke og næring. Dette følgjer som vedlegg. Hovudbiletet er at organisasjonsgraden for arbeidstakarar er låg i varehandel og innan overnattings- og serveringsnæringane. Tilsette i offentlig sektor skil seg ut med høg organisasjonsgrad. Innan primærnæringane er organisasjonsgraden låg, men her er tala usikre. Over tid har det vore ein nedgang i organisasjonsgraden i privat sektor. Ser ein på utviklinga dei siste 20 åra, har nedgangen vore størst innan vareproduksjon. Ei viktig forklaring på dette er nedgangen når det gjeld store industriarbeidsplassar og at organisasjonsgraden er blitt lågare innan bygge- og anleggsverksemd. På grunnlag av det datamaterialet som ligg føre finn ein at innvandrarar har ein lågare organisasjonsgrad enn arbeidstakarar utan innvandringsbakgrunn. Sett under eitt er skilnaden i organisasjonsgrad om lag 20 prosentpoeng. Skilnadene er størst for dei som har budd kort tid i landet. Innvandrarar som har vore meir enn ti år i Noreg har ein organisasjonsgrad som berre ligg fire prosentpoeng under gjennomsnittet for arbeidsmarknaden sett under eitt. Som vedlegg følgjer eit tabellmessig oppsett over organisasjonsgrad etter yrke og næring. Dette oversynet er utarbeidd av Kristine Nergaard ved forskningsstiftelsen Fafo.

Vedlegg til svar:

Lenke til vedlegg i pdf-format