Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:744 (2014-2015)
Innlevert: 12.03.2015
Sendt: 12.03.2015
Besvart: 20.03.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Kan statsråden gje ei oversikt over kva sjukehus som tilbyr pasientar med behov for komplekse og langvarige og koordinerte tenester, ein koordinator, jamfør §2-5a i Lov om spesialisthelseteneste?

Begrunnelse

I §2-5a i Lov om spesialisthelse, står følgjande:

"For pasientar med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tenester etter loven her, skal det oppnamnas en koordinator. Koordinator skal sørgde for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient, sikre samordning av tjenestetilbudet i forbindelse med institusjonssopphold og overfor andre tjenesteytere samt sikre fremdrift i arbeidet med individuell plan. Koordinatoren bør være lege, men annet helsepersonell kan være koordinator når det anses hensiktsmessig og forsvarlig. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke oppgaver koordinatoren skal ha."

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Gode pasientforløp krever god samhandling, logistikk og kommunikasjon mellom de ulike behandlingsstedene og behandlingsnivåene. Pasienter og brukere som har behov for tjenester fra flere forskjellige tjenesteytere eller som skal gjennom et omfattende utrednings- og behandlingsforløp, vil ha et stort behov for at tilbudet framstår helhetlig og sammenhengende.

Spesialisthelsetjenesteloven § 2-5a om koordinator skal bidra til at pasientene får et slikt helhetlig og sammenhengende pasientforløp.

Erfaringen med tidligere regel om pasientansvarlig lege var at ordningen mange steder ikke fungerte etter hensikten. Dagens bestemmelse i spesialisthelsetjenestelovens § 2-5a om koordinator i spesialisthelsetjenesten, som sier at "koordinator bør være lege, men annet helsepersonell kan være koordinator når det anses hensiktsmessig og forsvarlig", oppleves heller ikke å være treffsikker i forhold til hva som er legens oppgaver og ansvar versus oppgaver og ansvar for annet helsepersonell.

Departementet arbeider nå med oppfølging av forslag som har vært på høring om innføring av kontaktlege i spesialisthelsetjenesten. Dette forslaget gjelder både innføring av plikt for helseforetakene til å oppnevne kontaktlege og rett for den enkelte pasient til å få oppnevnt kontaktlege. Forslaget er avgrenset til å gjelde pasienter med alvorlig sykdom, skade eller lidelse, og som har behov for behandling eller oppfølging av en viss varighet. Disse pasientene er i en særlig sårbar og krevende situasjon, og det vil være av stor betydning for deres opplevelse av å bli ivaretatt, at de har en fast lege å forholde seg.

I det arbeidet vi nå er i gang med, ønsker vi å styrke pasientenes rettigheter ved at den enkelte skal få rett til kontaktlege. Samtidig ønsker vi å fjerne hovedregelen om at koordinator i spesialisthelsetjenesten skal være lege, slik at koordinatorfunksjonen kan ivaretas av andre yrkesgrupper enn leger. Jeg viser i den forbindelse også til regjeringens kreftsatsing med innføring av kreftkoordinator som en metode for å sikre pasientene en helhetlig oppfølging. De regionale helseforetakene har i den forbindelse fått i oppdrag å sørge for at alle sykehus som utreder og behandler kreftpasienter har en koordinator.

Etter planen skal lovproposisjon om innføring av kontaktlegeordning m.m. behandles i statsråd før sommeren og deretter oversendes stortinget.

Når det gjelder representantens konkrete spørsmål stiller ikke Helse- og omsorgsdepartementet som hovedregel krav om spesifikk rapportering på oppfyllelse av lovkrav. Departementet har derfor ikke oversikt over hvilke sykehus som tilbyr pasienter med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjeneste, en koordinator. Departementet legger som utgangspunkt til grunn at spesialisthelsetjenesten oppfyller de ulike kravene i spesialisthelsetjenesteloven. Dette følges opp gjennom virksomhetenes internkontroll og eksterne revisjoner og tilsyn.