Begrunnelse

Det tjener storsamfunnet, og er en konsekvens av religionsfrihetsprinsippet, at også religiøse minoriteter får god anledning til å bruke sine religiøse helligdager. Samfunnet bør bestrebe seg på å ivareta både jødiske, hinduistiske, buddhistiske og andre religiøse høytider på en god måte som sikrer den enkeltes mulighet til å praktisere sin tro.
Religiøse minoriteter bør så langt det er mulig kunne ha anledning til å praktisere sine religiøse helligdager. Tilbakemeldinger fra yrkeslivet tyder på at enkelte som er ansatt i offentlig sektor kan møte utfordringer knyttet til dette, ettersom det kan synes vanskeligere å få fri på slike helligdager i det private enn i det offentlige arbeidslivet. Det bør vurderes om man fra det offentliges side kan vise større grad av fleksibilitet, og at dette nedfelles for eksempel i statens personalhåndbok, slik at religiøse minoriteter kan få praktisere sin tro på de dager som for dem er helligdager, men som ikke er offentlige fridager i Norge.
Det vil i denne sammenheng ikke nødvendigvis være aktuelt med ekstra fridager totalt sett, men at man fra arbeidsgivers side i større grad gir fri på den aktuelle helligdagen gitt at det totale antallet arbeidsdager blir likt.