Skriftlig spørsmål fra Hans Fredrik Grøvan (KrF) til kulturministeren

Dokument nr. 15:751 (2014-2015)
Innlevert: 13.03.2015
Sendt: 13.03.2015
Besvart: 20.03.2015 av kulturminister Thorhild Widvey

Hans Fredrik Grøvan (KrF)

Spørsmål

Hans Fredrik Grøvan (KrF): På hvilken måte vil statsråden legge til rette for at religiøse minoriteter, som er ansatt i offentlig sektor, kan praktisere sin tro på helligdager som ikke er offentlige fridager i Norge?

Begrunnelse

Det tjener storsamfunnet, og er en konsekvens av religionsfrihetsprinsippet, at også religiøse minoriteter får god anledning til å bruke sine religiøse helligdager. Samfunnet bør bestrebe seg på å ivareta både jødiske, hinduistiske, buddhistiske og andre religiøse høytider på en god måte som sikrer den enkeltes mulighet til å praktisere sin tro.
Religiøse minoriteter bør så langt det er mulig kunne ha anledning til å praktisere sine religiøse helligdager. Tilbakemeldinger fra yrkeslivet tyder på at enkelte som er ansatt i offentlig sektor kan møte utfordringer knyttet til dette, ettersom det kan synes vanskeligere å få fri på slike helligdager i det private enn i det offentlige arbeidslivet. Det bør vurderes om man fra det offentliges side kan vise større grad av fleksibilitet, og at dette nedfelles for eksempel i statens personalhåndbok, slik at religiøse minoriteter kan få praktisere sin tro på de dager som for dem er helligdager, men som ikke er offentlige fridager i Norge.
Det vil i denne sammenheng ikke nødvendigvis være aktuelt med ekstra fridager totalt sett, men at man fra arbeidsgivers side i større grad gir fri på den aktuelle helligdagen gitt at det totale antallet arbeidsdager blir likt.

Thorhild Widvey (H)

Svar

Thorhild Widvey: Helligdager i Norge har, på samme måte som i en rekke andre europeiske land, bakgrunn i kristen tradisjon. Både lov om trudomssamfunn og ymist anna (trossamfunnsloven) og lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) regulerer retten til fri ved religiøse høytider og helligdager for arbeidstakere med annen religiøs bakgrunn og tilhørighet.
Trossamfunnsloven § 27a gir rett til fri i to dager for alle som ikke tilhører Den norske kirke. De to fridagene kan benyttes til å feire helligdager eller andre religiøse høytider innen egen religion. Rettigheten gjelder i forhold til arbeid, skolegang, tjenesteplikt og liknende.
Arbeidsmiljøloven § 10-10 gir arbeidsgivere adgang til å slutte skriftlig avtale med arbeidstakere om arbeid på søn- og helligdager mot tilsvarende fri andre dager, som etter arbeidstakerens religion er helge- og fridager. Dette er også omtalt i Statens personalhåndbok, jf. 10.8.2.2. Det er lagt til rette for at ordningen kan praktiseres på en fleksibel måte.
Det er ikke aktuelt for regjeringen å utvide retten til fridager for å markere religiøse helligdager.
I NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn gjennomgås helligdagsregler og annen fri til utøvelse av tro og livssyn. Det framgår at retten til to dagers selvvalgt fri for å ivareta religiøse plikter er en reell imøtekommelse av behovet for tilpasning av individuelle religiøse behov. Utvalget tilrår ikke å utvide retten til antall fridager for å markere religiøse høytider og helligdager. Utvalget viser videre til at det er en samfunnsverdi at det finnes en del felles fridager, selv om ikke alle borgere deler den religiøse begrunnelsen for fridagene.