Skriftlig spørsmål fra Karianne O. Tung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:760 (2014-2015)
Innlevert: 16.03.2015
Sendt: 17.03.2015
Besvart: 27.03.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Karianne O. Tung (A)

Spørsmål

Karianne O. Tung (A): Videreføring av papirversjon av helsekort for gravide fremstår som umoderne og bidrar ikke til et nødvendig kvalitetsløft for svangerskapsomsorgen.
Hva vil helseministeren gjøre for å få fortgang i arbeidet med å prioritere et elektronisk helsekort for gravide?

Begrunnelse

Høringsrunden om ny papirversjon av helsekort for gravide ble avsluttet 28. februar 2015. Blant de 43 høringsuttalelsene finner vi innspill fra NSF v/ Jordmorforbundet, Legeforeningen, Jordmorforeningen, FHI og Norsk Gynekologisk forening, og samtlige påpeker at den største mangelen ved ny versjon er at kortet ikke foreligger elektronisk. Helsekort for gravide er et viktig arbeidsdokument ved svangerskapskontroll. Dagens helsekort for gravide ble utarbeidet i 1985. Den løsningen innebærer at gravide må huske å ta med et A4-ark til ultralydundersøkelse, svangerskapskontroller, fødsel og annen prøvetaking. Retningslinjen fra 2005 foreslår å utvikle et elektronisk helsekort, og et prosjekt som skulle tilrettelegge for dette pågikk i perioden 2007-2011. At arbeidet med elektronisk helsekort nå er stilt i bero er urovekkende. Som FHI påpeker er det spesielt underlig at helseministeren prioriterer å bruke ressurser på en revidert versjon av helsekortet. Et elektronisk helsekort for gravide kan understøtte en evidensbasert svangerskapsomsorg, og samtidig sørge for hensiktsmessig kommunikasjon mellom tjenestenivåene. I tillegg sikrer en slik løsning datagrunnlag for kvalitetsutvikling av tjenestene, helseanalyser og forskning. Et viktig element som trekkes frem av forskere ved blant annet Haukeland Universitetssykehus er at opplysningene fra helsekortet lettere kan benyttes av Medisinsk fødselsregister, og slik kan sikre høyere kvalitet i forskningen. En elektronisk versjon vil forebygge feil overføringer av viktige data, samt spare personalressurser. I helsekomiteens innstilling 295 L (2013-2014) understreker flertallet behovet for at det utvikles elektronisk helsekort for gravide med tanke på å gi best mulig hjelp og oppfølging under svangerskapet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er glad for at representanten setter på dagsorden kvalitet i svangerskapsomsorgen. Jeg er enig med representanten i at en elektronisk versjon av helsekortet på en bedre måte vil kunne understøtte en evidensbasert svangerskapsomsorg og bedre kommunikasjonsflyt mellom tjenestenivåene. Et elektronisk helsekort vil også kunne gi bedre datagrunnlag for kvalitetsutvikling av tjenestene, helseanalyser og forskning.

Det er tretti år siden dagens papirbaserte helsekort ble tatt i bruk, og gjeldende retningslinjer for svangerskapsomsorgen kom i mai 2005. Det har skjedd mange endringer i løpet av disse årene. Jeg har derfor forståelse for at Helsedirektoratet nå har funnet det faglig nødvendig å gjøre noe med helsekortet selv om det i første omgang er snakk om en ny papirversjon.

Intensjonen var at utvikling av et elektronisk helsekort skulle være en del av implementeringen av retningslinjene fra 2005. Som representanten påpeker, og som Folkehelseinstituttet peker på i sin høringsuttalelse, pågikk det prøveprosjekter i perioden 2007-2011, men utviklingen av en elektronisk svangerskapsjournal som kommuniserer med andre systemer, viste seg å være mer komplisert enn antatt. Fra 2012 anbefalte Helsedirektoratet å se prosessen med utvikling av et elektronisk helsekort i sammenheng med blant annet utvikling av en nasjonal kjernejournal. Regjeringen Stoltenberg II informerte Stortinget om denne beslutningen som førte til utsettelsen i Prop. 1 S (2011-2012) og Prop. 1 S (2012-2013) kapittel 762, post 70. Jeg kan derfor forstå at Legeforeningen og Jordmorforeningen med flere er skuffet over at en elektronisk versjon lar vente på seg. Det mest ønskelige ville selvfølgelig være at det nye helsekortet forelå elektronisk.

Det har imidlertid skjedd mye de siste årene, og jeg mener vi har bedre forutsetninger for å kunne realisere elektronisk helsekort for gravide. Blant annet gir den nye pasientjournalloven som trådte i kraft 1. januar 2015 nye muligheter til å dele informasjon på. Loven åpner for at nødvendige opplysninger om en pasient kan gjøres tilgjengelige uavhengig av hvor pasienten har fått helsehjelp tidligere og hvordan helsesektoren er organisert. I tillegg arbeider Helsedirektoratet med utvikling av kjernejournal og utredning av én journal som beskrevet i Meld. St. 9 (2012-2013) Én innbygger – én journal. Helsedirektoratet har i samarbeid med sentrale IKT-organisasjoner og -utvalg for helse- og omsorgssektoren utarbeidet en nasjonal handlingsplan for e-helse (2014-2016). Utredning av elektronisk helsekort for gravide er en del av denne planen. Jeg vil ta opp, blant annet i etatsstyringsmøtet med Helsedirektoratet, behovet for å prioritere arbeidet med å utvikle et elektronisk helsekort for gravide.

Jeg vil også nevne at det er påbegynt et arbeid i Helsedirektoratet med gjennomgang av Retningslinjer for svangerskapsomsorgen fra 2005, et arbeid som forventes å være relativt omfattende. Et elektronisk helsekort bør ta høyde for innholdet i den nye retningslinjen som direktoratet har fått i oppdrag å ferdigstille så raskt det lar seg gjøre, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013-2014).