Skriftlig spørsmål fra Olaug V. Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:778 (2014-2015)
Innlevert: 18.03.2015
Sendt: 19.03.2015
Besvart: 27.03.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Olaug V. Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug V. Bollestad (KrF): Apotekene var tomme for viktige medisiner 112 ganger i 2014, og problemet har vært økende de siste årene.
Hva vil ministeren gjøre for at forsyningssystemet og beredskapssystemet for legemidler i Norge alltid er oppdatert og så godt som mulig?

Begrunnelse

Å være pasient og avhengig av daglige medisiner gjør at man også er avhengig av sikre leveranser av sine medisiner og god tilgjengelighet for de medisiner de til enhver tid er avhengig av. Når medisiner ikke er tilgjengelig skaper det redsel og angst, fordi pasientene er redde for hvilke symptomer de vil eller kan få som resultat av medisinmangel. De fleste gangene går dette bra, men i 2011 døde flere pasienter da de måtte bytte hjertemedisiner pga. manglende tilgjengelighet på deres ordinære medisiner. Legemiddelmangel er også et globalt problem, derfor har Norge også et ansvar ikke bare nasjonalt men også globalt. Norge bør derfor sikre gode samarbeidsrutiner og ikke minst sikre rettferdig fordeling av viktige medisiner til enhver tid.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Representanten Bollestad peker på en viktig problemstilling i sitt spørsmål. Befolkningen må sikres en god og forsvarlig tilgang til viktige legemidler. Utgangspunktet for dette er en stabil og sikker legemiddelforsyning i normalsituasjoner. Samtidig må vi ha en beredskap for ulykker, katastrofer og krisetilstander, og en beredskap for tilfeller av langvarig forsyningssvikt for enkeltlegemidler.

Som representanten peker på er mangel på legemidler et økende problem, og andre vestlige land opplever tilsvarende utfordringer.

De vanligste årsakene til mangelsituasjoner er produksjonsproblemer, at legemidlet blir trukket fra markedet, eller at etterspørselen øker så mye at det ikke kan leveres nok. De aller fleste tilfeller av mangelsituasjoner blir håndtert ved at det tas i bruk pakninger beregnet for andre land, eller ved bruk av alternative legemidler med tilsvarende terapeutisk effekt. Det å måtte endre behandling i en mangelsituasjon er ressurskrevende for helsetjenesten, men representerer normalt ikke et betydelig medisinsk problem for pasientene.

Jeg antar at representanten viser til avregistreringen av digitoksin når det vises til dødsfall i forbindelse med bytte av hjertemedisiner. Slike avregistreringer er det dessverre ikke mulig å avverge gjennom gode forsynings- og beredskapsløsninger. Firmaet som markedsførte digitoksin i Norge trakk legemidlet fra markedet på grunn av for dårlig kvalitet på råstoffet. Utfordringen i slike tilfeller er å sikre god informasjon til leger, og at legene gir god informasjon videre til pasienten for å sikre at bytte av legemiddel skjer uten unødvendig risiko.

Legemiddelfirmaene har ingen plikt til å gjøre sine legemidler tilgjengelige for befolkningen, men de har en plikt til å melde til Statens legemiddelverk alle tilfeller av avbrudd i forsyningen for legemidler med markedsføringstillatelse i Norge. Vi har gode systemer for å overvåke og følge med på forsyninger av legemidler i Norge, slik at vi har de legemidlene som vi trenger. Her har Statens Legemiddelverk en viktig rolle i å overvåke og føre tilsyn. Legemiddelverket setter også i gang tiltak når legemiddelmangel oppstår. Informasjon til leger, pasienter og apotek med råd om alternativ behandling, tillatelse til salg av utenlandske pakninger uten søknad om spesielt godkjenningsfritak og refusjon for utenlandske pakninger. Tidlig varsling om legemiddelmangel er meget viktig slik at det er tid til å finne gode løsninger.

Helsedirektoratet har forvaltet beredskapslagre for legemidler både for spesialist- og primærhelsetjenesten. Helsedirektoratet har derfor gjennomført en analyse for å kartlegge hvilke legemidler det er et særlig behov for å beredskapssikre. Resultatene av denne analysen danner grunnlag for fremtidig beredskapssikring av legemidler.

I tråd med generelle beredskapsprinsippene fikk de regionale helseforetakene i 2014 i oppdrag å ta over beredskapssikringen av legemidler som benyttes i spesialisthelsetjenesten fra 1. januar 2015, samtidig som det nasjonale lagret som ble forvaltet av Helsedirektoratet ble avviklet. De regionale helseforetakene fikk også i oppdrag å klargjøre utfordringsbildet og strategier for nasjonal legemiddelberedskap for spesialisthelsetjenesten i en rapport til Helse- og omsorgsdepartementet innen 1. juli 2015.

Helsedirektoratet har forlenget tidligere avtale med Norsk Medisinaldepot om beredskapslager av legemidler for primærhelsetjenesten ut 2015. Helsedirektoratet har anbefalt at denne ordningen avvikles, og erstattes av et krav til legemiddelgrossistene om legemiddelberedskap. Statens legemiddelverk har fått i oppdrag å utrede hvordan beredskapssikring av legemidler for primærhelsetjenesten kan ivaretas og forankres i aktuelt regelverk med tanke på implementering fra 1. januar 2016.

Det er mange aktører med oppgaver og interesser innenfor legemiddelberedskapen. Helsedirektoratet etablerte derfor en legemiddelberedskapskomité i 2014, for å bidra til økt samarbeid og bedre dialog mellom de ulike aktørene.

Legemiddelberedskap vil være et tema som drøftes i legemiddelmeldingen som skal legges fram i løpet av denne våren.