Skriftlig spørsmål fra Arild Grande (A) til statsministeren

Dokument nr. 15:781 (2014-2015)
Innlevert: 19.03.2015
Sendt: 20.03.2015
Rette vedkommende: Arbeids- og sosialministeren
Besvart: 27.03.2015 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Arild Grande (A)

Spørsmål

Arild Grande (A): Hvilke initiativ vil regjeringen ta for å styrke varslervernet, og hvordan vil statsministeren bidra til at alle statsråder understreker overfor sine virksomhetsområder at arbeidstakeres ytringsfrihet skal sikres?

Begrunnelse

Rapporten "Status for ytringsfriheten i Norge" finansiert av Fritt Ord, konkluderer med at det tegner seg et "bekymringsfullt bilde" for ytringsfrihetens kår i arbeidslivet. I rapporten kommer det frem at ansatte i offentlig sektor opplevde størst begrensninger. Kvinner vurderer sin ytringsfrihet som dårligere enn menn.

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: Da varslingsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven ble vedtatt i 2006, var det en forutsetning at reglene skulle evalueres etter en tid. En bred evaluering ble ferdigstilt i 2014. Evalueringen gir et samlet bilde av at de norske reglene er blant de strengeste internasjonalt, og at regelverket i all hovedsak fungerer etter sin hensikt. Rapportene viser at norske arbeidstakere som opplever forhold som de anser som kritikkverdige, i større grad varsler om dette, sammenlignet med funn i internasjonale studier. Det fremgår også at norske arbeidstakere som varsler, i mindre grad enn i andre land blir utsatt for sanksjoner. Rapportene viser imidlertid at det heller ikke er helt risikofritt å varsle i Norge. Nesten halvparten av de norske arbeidstakerne oppgir i større representative undersøkelser at de ikke varsler om forhold de mener er kritikkverdige eller alvorlige, og frykten for represalier oppgis som hovedgrunn. Dette viser at det er et potensial for ytterligere å bedre ytringsklimaet i norsk arbeidsliv. Evalueringsrapportene konkluderer imidlertid med at forbedringspotensialet først og fremst finnes ute i virksomhetene og ikke i lovteksten. Som varslet i Prop. 1 S (2014-2015), er evalueringsrapportene til gjennomgang i departementet. Den videre oppfølging vil bli gjort i samråd med partene i arbeidslivet, som for øvrig deltok i en referansegruppe til evalueringsprosjektet. Under behandlingen i Stortinget av Prop. L 48 (2014-2015) om endringer i arbeidsmiljøloven uttalte flertallet i Arbeids- og sosialkomiteen at det er behov for tiltak for å bedre varslernes situasjon. Jeg er enig i dette, og vil ta med meg komitéflertallets merknader i Innst. 207 L (2014-2015) s. 16-17 i det videre arbeid med saken. I innstillingen ber komitéflertallet bl.a. regjeringen om å gi Arbeidstilsynet et prosjekt-/samordningsansvar mellom de relevante tilsynene for å bedre informasjonen om varsling og regelverket, herunder å vurdere en felles veileder med informasjon om rettigheter og plikter for alle involverte. Videre mener komitéflertallet at varslingsrutiner bør bli et obligatorisk krav og at loven bør presisere minstekrav til varslingsrutinenes innhold, og ber på denne bakgrunn om at regjeringen utreder flere mulige forslag, for eksempel konkrete krav til form og innhold, eller fastsetter at alle virksomheter over en viss størrelse skal ha varslingsrutiner. Varslervernet og ansattes ytringsfrihet er minst like viktig i offentlig sektor som i den private. Når det gjelder situasjonen i statlig sektor spesielt, ble det i 2007 utarbeidet ”Retningslinjer for utarbeidelse av lokale varslingsrutiner i staten.” Retningslinjene er revidert med virkning fra mars 2015, og kommunal- og moderniseringsministeren opplyser at disse nå er gjort kjent for statlige virksomheter, organisasjoner og ansatte gjennom bl.a. personalmeldinger, som når ut til alle statlige virksomheter. Grunnloven § 100 uttrykker det slik: ”Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.” Kommunal- og moderniseringsministeren understreker at han er opptatt av at ansatte, med sin fagkunnskap, kan bidra til en opplyst og kritisk samfunnsdebatt. De etiske retningslinjene for statstjenesten, senest revidert i april 2012, sier følgende om de statsansattes ytringsfrihet: ”Statsansatte, så vel som alle andre, har en grunnleggende rett til å ytre seg kritisk om statens virksomhet og alle andre forhold.” Spørsmålet om ansattes ytringsfrihet sett i forholdet til blant annet lojalitetsplikten er gitt en bred omtale i retningslinjene.