Skriftlig spørsmål fra Åsmund Aukrust (A) til næringsministeren

Dokument nr. 15:790 (2014-2015)
Innlevert: 20.03.2015
Sendt: 20.03.2015
Besvart: 27.03.2015 av næringsminister Monica Mæland

Åsmund Aukrust (A)

Spørsmål

Åsmund Aukrust (A): IFE er pålagt å avsette midler til dekommisjoneringen av atomreaktorene i Norge.
Kan statsråden redegjøre for hvordan regjeringen vil sikre videre finansering og organisering av utfordringene knyttet til dekommisjoneringen av atomreaktorene, slik at forurenser betaler prinsippet følges og at Norges internasjonale forpliktelser etterleves?

Begrunnelse

I de to konseptutvalgsutredningene (KVU) "Oppbevaring av norsk radioaktivt avfall" og "Fremtidig dekommisjonering av de nukleære anleggene i Norge" som ble overlevert Statsråd Monica Mæland den 30. januar 2015 fremkommer det at kostnadene knyttet til dekommisjonering av Norge sine to atomreaktorer i henholdsvis Kjeller og Halden kommer til å koste minst 1,45 milliarder NOK og at kostandene knyttet til behandling og lagring av brukt atombrensel og høyaktivt radioaktivt avfall i Norge kommer på rundt 1 milliarder NOK. I statsbudsjettet for 2011 heter "Prinsipielt er det forurenser – i dette tilfellet IFE - som skal betale for nødvendige oppryddings- og miljøtiltak. Det er imidlertid flere hensyn som taler for at staten bør medvirke til finansieringen. Staten er og har vært sentral i både driften og opprettelsen av denne aktiviteten. I tillegg er det foretatt en ekstern verdivurdering som viser at IFE alene ikke vil være i stand til å dekke kostnadene knyttet til en dekommisjonering. På bakgrunn av sakens særegne natur går regjeringen derfor inn for at staten medvirker til finansiering av kostnadene ved dekommisjonering, under forutsetning av at IFE setter av egne midler til dette formålet.

"I statsbudsjettet for 2015 heter det videre: "I statsbudsjettet for 2013 ble det forutsatt at IFE fra og med 2013 avsetter 3 mill. kroner per år i et fond som skal bidra til finansiering av framtidig dekommisjonering av de nukleære anleggene i Halden og på Kjeller, i tråd med prinsippet om at forurenser betaler."

Dette innebærer at det per i dag kun er tilgjengelig 9 millioner NOK til finansiering av dekommisjonering av Kjeller- og Haldenreaktoren. Med andre ord, det vil ta nærmere 500 år før IFE sitt bidrag dekker opp de faktiske kostnadene med dekommisjonering. Samtidig er Norge forpliktet av det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) gjennom blant annet IAEA sine Safety Standards til "å etablere en mekanisme til å sikre at adekvate finansielle ressurser er tilgjengelige når det er behov for en sikker dekommisjonering."

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: De to konseptvalgutredningene (KVU) på det nukleære fagområdet som ble overlevert meg den 30. januar 2015, vurderer mulige løsningsalternativer (konsepter) for oppbevaring av norsk radioaktivt avfall og fremtidig dekommisjonering av Norges atomanlegg, og rangerer disse i forhold til samfunnsøkonomisk nytte. Konseptvalgutredningene må kvalitetssikres eksternt gjennom KS1 før Regjeringen kan ta stilling til de anbefalte løsningene og tilhørende kostnader. På nåværende tidspunkt er det ikke besluttet hvilket nivå for dekommisjonering som skal velges når reaktorene en gang i tiden stenges ned. KVU-en vurderer flere mulige alternativer for fremtidig nedbygging av atomanleggene –fra ”fortsatt nukleær virksomhet” til ”ubegrenset fremtidig bruk av områdene”. Valg av nivå for dekommisjonering påvirker dekommisjoneringskostnader – jo høyere grad av opprydding, jo høyere kostnader. Det er dermed ikke gitt, som det står i begrunnelsen til stortingsrepresentant Åsmund Aukrust, at kostnadene knyttet til dekommisjonering av atomreaktorer på henholdsvis Kjeller og i Halden vil være på minst 1,45 milliarder NOK. Kostnadene vil avhenge av hvilket løsningsalternativ (konsept) man velger å gå videre med etter KS1 i en påfølgende forprosjektfase.

Uavhengig av valgt løsning, antas kostnadene for dekommisjonering å være betydelige. IFE vil ikke være i stand til å dekke disse kostnadene fullt ut med egne midler. Det er imidlertid viktig at IFE, i tråd med ”forurenser betaler” –prinsippet, bidrar til medfinansiering av dekommisjoneringskostnadene. Alle medlemsstatene i EU benytter ”forurenser betaler” – prinsippet for kommersielle kjernekraftverk. Det er vanlig praksis at kommersielle kraftverk må sette en årlig sum i et dekommisjoneringsfond. For ikke-kommersielle atomanlegg i EU (for eksempel anlegg for medisinsk bruk, forskning, isotopproduksjon osv.) er det hovedsakelig staten som har ansvaret, og avviklingen er finansiert over statsbudsjettet. Danmark, for eksempel, er en stat uten kommersielle kjernekraftverk. Her var det staten som var eier av forskningsreaktorene og som også finansierte dekommisjoneringen av disse. I Norge eies reaktorene i Halden og på Kjeller av Institutt for energiteknikk (IFE), som er en selvstendig stiftelse. Det er uvanlig at drift av forskningsreaktorer i land uten kjernekraftindustri er satt ut i en stiftelse. Norge er dermed i en noe annerledes stilling enn de aktørene man ønsker å sammenligne seg med i Europa. Regjeringen vil, i den grad IFE selv ikke vil være i stand til å påta seg de fulle finansieringsforpliktelsene for dekommisjonering av reaktorene og bygging av en ny oppbevaringsløsning for det høyradioaktive og langlivede avfallet, måtte vurdere alternative finansieringsløsninger og eventuell statlig medfinansiering. IFE er pålagt å sette av 3 mill. kroner årlig til finansiering av dekommisjonering. Dette beløpet vil kunne endres på sikt avhengig av IFEs økonomi og statens ambisjoner med IFEs videre utvikling. Spørsmålet om statens eventuelle bidrag til finansiering av dekommisjonering vil behandles etter fullført KS1 for KVU-ene på det nukleære området. Prosjektene vil videre legges frem for endelig investeringsbeslutning i Stortinget etter den andre kvalitetssikringsfasen, KS2. Etter departementets vurdering etterlever Norge IAEAs Safety Standards ved at staten, uavhengig av pågående utredningsprosesser, vil kunne sørge for at nødvendig finansiering er tilgjengelig når det er behov for det. Eventuelle statlige midler må ikke med nødvendighet avsettes i forkant av en dekommisjonering. Når det gjelder spørsmålet om organisering av utfordringene knyttet til dekommisjoneringen av atomreaktorene, informeres det i statsbudsjettet for 2015 om at departementet har satt i gang arbeidet med utredning av et mulig driftsorgan i statlig regi for nasjonal håndtering av brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall fra norsk nukleær virksomhet. Forslaget om etablering av et eget driftsorgan i statlig regi er fremsatt i to offentlige utredninger – Berganutvalget (NOU 2001:30) og Strandenutvalget (NOU 2011:2). Hensikten med et nytt organ er å oppnå en organisering som klart skiller mellom avfallsprodusent og avfallshåndterer, som er et internasjonalt anbefalt prinsipp. Videre skal det bidra til en robust og langsiktig løsning for nasjonal håndtering av denne type avfall ved å plassere ansvaret hos en og samme aktør i statlig regi. Regjeringen vil avvente behandling av spørsmålet om etablering av et slikt driftsorgan til etter KS1.