Skriftlig spørsmål fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til kulturministeren

Dokument nr. 15:814 (2014-2015)
Innlevert: 26.03.2015
Sendt: 27.03.2015
Besvart: 10.04.2015 av kulturminister Thorhild Widvey

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Spørsmål

Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Den norske kirke (Dnk) har gjennom Grunnlovens § 16 en særlig stilling og visse oppgaver som ikke gjelder for andre tros- og livssynssamfunn.
Hvordan mener statsråden denne særstillingen skal ivaretas i en såkalt rammelov for Dnk, og mener statsråden dette også kan ivaretas i en generell lov om tros- og livssynssamfunn?

Begrunnelse

Regjeringen har nå, etter forutgående høring, sendt et dokument til Kirkemøtet med forslag om en reform der Den norske kirke blir et eget rettssubjekt og overtar arbeidsgiveransvaret for statlige kirkelige ansatte. Et sentralt spørsmål i denne prosessen er spørsmålet om kirkens virksomhet og organisering fortsatt skal reguleres i en egen kirkelov eller i en rammelov som også kan være en felles lov for alle tros- og livssynssamfunn.
I høringsnotatet sies det blant annet at en rekke bestemmelser i kirkeloven etter denne reformen da skal kunne oppheves og «statens lovregulering reduseres til en kortfattet rammelovgivning for kirken». Dette reiser spørsmålet om hva som ligger i Grunnlovens understreking av Den norske kirkes særlige stilling slik den er nedfelt i § 16. Gjennom grunnlovsendringene i 2012 ble relasjonen mellom stat og kirke endret. Dette gir Den norske kirke større selvstendighet samtidig som endringene også gir en klar markering av kirkas særstilling. Dette er naturlig ut fra vår historie som nasjon og folk. Det er også en naturlig konsekvens av folkekirkas spesielle stilling, både nasjonalt og i lokalsamfunn over hele landet. I høringsnotatet heter det: «En rammelovgivning for Den norske kirke vil også reise spørsmålet om en omlegging av dagens finansieringsordninger for kirken, slik at kirken på det økonomiske området blir mer fristilt og selvstendig.» Dette må forstås slik at statsråden mener dagens modell for kommunal finansiering kan være uforenlig med en såkalt rammelovgivning. Dette gir grunn til uro. Offentlig finansiering og kommunenes ansvar slik det er nedfelt i kirkeloven, er en sentral del av folkekirkemodellen. Nærvær der folk bor er en absolutt betingelse for en folkekirke. Den norske kirke har en spesiell oppgave i å være landsdekkende og tilstede over hele landet. Lovverket og rammebetingelsene må legge dette til grunn.

Thorhild Widvey (H)

Svar

Thorhild Widvey: Ved Kirkemøtets vedtak i 2013 om reformer i kirkeordningen anmodet Kirkemøtet om at det ble etablert et nasjonalt rettssubjekt for Den norske kirke som prestene og de regionale og nasjonale kirkelige organer kunne overføres til. Det er denne reformen departementet nå forbereder og som Kirkemøtet 2015 er bedt om å uttale seg om.
I Kirkemøtets vedtak fra 2013 heter det videre:

”Kirkemøtet forutsetter at det som et neste skritt vedtas en kortfattet rammelov for Den norske kirke.”

I tråd med Kirkemøtets vedtak er det også Regjeringens intensjon å bygge ned lovgivningen om Den norske kirke for å gi kirken ytterligere selvstendighet, både i organisatoriske og økonomiske forhold. Som det framgår av departementets høringsdokument til Kirkemøtet 2015 om endringene i kirkeloven, er det naturlig å se dette videre lov- og reformarbeidet i sammenheng med arbeidet med en helhetlig lov om tros- og livssynsamfunn. Regjeringen har i Sundvolden-erklæringen uttalt at den ønsker en slik helhetlig lov.
Jeg kan ikke se at Grunnloven § 16 er til hinder for innlemming av lovbestemmelser om Den norske kirke i en helhetlig lov om tros- og livssynssamfunn. Jeg kan heller ikke se at bestemmelser om Den norske kirke i en slik helhetlig lov trenger å svekke den særlige stillingen Den norske kirke skal ha og som Grunnloven § 16 legger til grunn. Spørsmålet er hvordan lovbestemmelsene om kirken utformes. Jeg kan forsikre at de hensyn som følger av Grunnloven § 16, vil bli ivaretatt i lovarbeidet.
I begrunnelsen for det spørsmålet som er stilt, tar representanten opp forholdet mellom rammelovgivning og finansieringsordningene for Den norske kirke. Det er mitt syn at en rammelovgivning for kirken med formål å gi kirken større selvstendighet, tilsier en gjennomgang av kirkens finansieringsordninger. Når lovgivningen for Den norske kirke i dag er relativt omfattende – noe den vil være også etter de endringene i kirkeloven som nå forberedes – har dette blant annet sammenheng med finansieringsordningene. Jeg mener vi bør utrede slike spørsmål grundig i tiden framover før vi trekker noen konklusjoner.
For ordens skyld vil jeg opplyse at jeg ikke ser noen motsetning mellom en ny rammelovgivning for Den norske kirke og et fortsatt kommunalt finansieringsansvar for kirken. Spørsmålet er i tilfelle hvordan et slikt kommunalt ansvar skal lovreguleres og innrettes. Dette vil inngå som en naturlig del av utredningsarbeidet fram mot en helhetlig lov om tros- og livssynssamfunn.