Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:864 (2014-2015)
Innlevert: 14.04.2015
Sendt: 15.04.2015
Besvart: 23.04.2015 av forsvarsminister Ine Eriksen Søreide

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Hva er regjeringens syn på rapportene som dokumenterer omfattende menneskerettighetsbrudd fra Norges allierte i krigen i Irak, og vil regjeringen revurdere Norges bidrag dersom irakiske myndigheter ikke kan garantere at deres militære offensiv vil foregå uten overgrep mot sivile?

Begrunnelse

Amnesty International og Human Rights Watch har publisert rapporter med det organisasjonene mener er dokumentasjon på grove overgrep og menneskerettighetsbrudd i regi av sjiamuslimsk milits og irakiske sikkerhetsstyrker. Overgrepene skal være begått i områder som er gjenerobret fra ISIL, og rammer i første rekke sunnimuslimer.
Det norske militære bidraget til Irak vil gjøre oss til alliert av den irakiske regjeringen i borgerkrigen i landet. Hva slags krefter vi faktisk allierer oss med, må derfor være et spørsmål av stor politisk betydning for Norge.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Jeg viser til brev fra Stortingets president av 15. april 2015 med spørsmål fra stortings-representant Audun Lysbakken om hvilken innvirkning rapporter om menneskerettighetsbrudd i Irak vil ha på regjeringens beslutning om å sende norske soldater til landet for å drive kapasitetsbygging av irakiske sikkerhetsstyrker.
Situasjonen i Midtøsten er svært alvorlig. Situasjonen i Irak er også ustabil og uforutsigbar. Det er ingen tvil om at det landskapet de norske soldatene skal inn i er krevende. Dette betyr imidlertid ikke at vi bør avstå fra å etterkomme Iraks anmodning om hjelp.
Regjeringen er kjent med at det er publisert rapporter fra Human Rights Watch og Amnesty International om overgrep mot sivile begått av regjeringsvennlig milits, men hvor også irakiske sikkerhetsstyrker trekkes inn. Dette er en utfordring koalisjonen tar på alvor. Koalisjonen jobber aktivt med å kartlegge alle nivå av aktørbildet både lokalt og nasjonalt i Irak. Det lokale aktørbildet vil også bli klarere etter at de norske styrkene er på plass i Irak.
De norske militære instruktørene skal utdanne og trene soldater i den irakiske hæren og Peshmerga-styrkene til de kurdiske selvstyremyndighetene i Irak. Krigens spilleregler vil være en viktig del av opplæringen for å bidra til at brudd på menneskerettighetene ikke finner sted. Rapportene fra Human Rights Watch og Amnesty International understreker dette behovet.
De norske militære instruktørene som snart vil være på plass i Bagdad og Erbil, forbereder seg nå på å gjennomføre det bidraget regjeringen og Stortinget har besluttet. Regjeringen følger utviklingen i Irak fortløpende gjennom det internasjonale samarbeidet vi er en del av i kampen mot ISIL og i kampen for å styrke Iraks egen evne til å håndtere sin sikkerhet og stabilitet. Norge vil være tydelig i fordømmelsen av ethvert overgrep og brudd på menneskerettighetene. Vi tar rapportene fra de humanitære organisasjonene på alvor og vil kontinuerlig vurdere hvordan oppdraget gjennomføres og om innretningen på det norske bidraget til Irak må justeres. Slik regjeringen ser det, understreker rapportene viktigheten av å lære opp irakiske styrker. Dette forsterker dermed ytterligere behovet for det norske bidraget. Norske styrker nyter stor respekt for det arbeidet som er gjort, og gjøres, i Afghanistan. Erfaringene fra dette arbeidet vil være svært relevant for det oppdraget Norge har i Irak.
Formålet med bidraget er å styrke Iraks evne til å ivareta landets egen sikkerhet. Slik situasjonen er nå, vurderer vi det dithen at det er riktig å gå videre med det norske bidraget. Norske soldaters kompetanse er etterspurt, og vi er beredt til å bidra.