Skriftlig spørsmål fra Ola Elvestuen (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:874 (2014-2015)
Innlevert: 16.04.2015
Sendt: 16.04.2015
Besvart: 21.04.2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Ola Elvestuen (V)

Spørsmål

Ola Elvestuen (V): I hvilken grad mener statsråden dagens regelverk er fleksibelt nok til å dekke de ulike hensyn som kreves i møte med asylsøkere uten identitetspapirer, og vil statsråden vurdere å gi retningslinjer slik at ofre for menneskehandel ikke mister oppholdstillatelsen på grunn av urimelige krav til fremskaffelse av id-papirer?

Begrunnelse

Mange asylsøkere kommer til Norge uten identitetspapirer. Det gjelder ikke minst de som har vært utsatt for menneskehandel, og som har blitt ført til Norge mot egen vilje. Når noen søker asyl i Norge uten gyldige identitetspapirer har de en plikt til å medvirke til å dokumentere sin egen identitet. Dette kravet er ofte rimelig, men for enkelte kan det i praksis by på store problemer. Enkelte land har mangelfulle systemer for å utstede pass, og for noen land er korrupsjonsnivået så høyt at det blir vanskelig å få tak i identitetspapirer uten å kjøpe seg vei fremover i køen. Et eksempel er nigerianske NN, som kom til Norge som 16-åring i 2008. Ett år senere søkte hun om asyl, og både UDI og UNE la i sin behandling til grunn at hun hadde vært utsatt for menneskehandel og tvunget til prostitusjon i Norge. NN ble innvilget midlertidig oppholdstillatelse på grunn av særlig sterke menneskelige hensyn, men ble bedt om å fremskaffe gyldige reisedokumenter fra hjemlandet før hun kunne gis permanent oppholdstillatelse. I et temanotat fra Landinfo står det følgende om Nigeria:

«Selv om alle nigerianske ambassader skal kunne ta imot søknader om pass, opplever de logistikkproblemer etter innføringen av pass med biometriske data. Per i dag har ikke Nigerias ambassade i Sverige slikt utstyr fast. (...) Når ambassadene har utstyret tilgjengelig i en periode, er det vanlig at konsulært ansatte reiser rundt og tar imot søknader i nigerianske diasporamiljøer i landene ambassadene har ansvar for. Nigerias ambassade i Sverige har per september 2012 gjennomført tre-fire slike besøk til Norge.(...)»

I tillegg står det at

"Nigerias offentlige sektor er preget av stor ressursmangel, underbetalte og umotiverte ansatte og en politisk elite som gjennom flere tiår har vist minimal vilje til å gjennomføre reelle reformer. Konsekvensen av dette er at offentlig forvaltning fungerer dårlig, på nær sagt alle plan. Registrering av personopplysninger er tilfeldig, og det å gjøre lovpålagte registreringer for seint, eller å unnlate å gjøre dem, får sjelden særlig konsekvenser."

NN er et eksempel på en asylsøker som ser ut til å ha gjort alt som var praktisk mulig for å skaffe identitetspapirer. Hun søkte om nigeriansk pass under et av de konsulære besøkene den nigerianske ambassaden hadde i Oslo, og fikk beskjed om at søknadstiden var 7-8 måneder. Ved denne tidens utløp kontaktet hun ambassaden, og mottok etterhvert svar om at ambassaden hadde slitt med dataproblemer som hadde vart over flere år, og at behandlingstiden derfor hadde økt. NN fikk etterhvert avslag på sin asylsøknad, og i avslaget ble det blant annet brukt mot henne at hun ikke hadde reist til Stockholm og besøkt den nigerianske ambassaden selv. Det hører med til historien at NN på dette tidspunktet ble tatt hånd om av det norske barnevernet og i stor grad trengte andres hjelp til de fleste gjøremål. Historien viser et system som er for rigid til å ta inn over seg asylsøkeres individuelle situasjon, ikke minst for unge kvinner som er ført hit mot sin vilje og har vært utsatt for menneskehandel. En retur til Nigeria vil innebære en umenneskelig belastning for den unge kvinnen, siden det var hennes egen familie som drev henne ut i prostitusjon.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Personer som fyller vilkårene for beskyttelse (asyl), får opphold uavhengig av om de har fremlagt dokumenter på sin identitet eller ikke. Dette gjelder også dersom grunnlaget for at utlendingen fyller vilkårene for beskyttelse, er at søkeren er offer for menneskehandel.

For å få opphold på humanitært grunnlag er hovedregelen at identiteten skal være sannsynliggjort, og der det er praktisk mulig skal ID-dokument fremlegges.

I enkelte tilfeller kan det etter utlendingsforskriften § 8-12 gis oppholdstillatelse på humanitært grunnlag selv om det verken er fremlagt dokumenter eller slike dokumenter anses praktisk umulig å fremlegge. Det gis da en såkalt begrenset tillatelse i påvente av dokumentert identitet. Tillatelsen danner ikke grunnlag for familieinnvandring eller permanent oppholdstillatelse, men kan normalt fornyes for ett år av gangen. Formålet med å sette begrensninger som nevnt, er å motivere til å fremlegge ID-dokumenter, der det er mulig.

Utlendingsforskriften § 8-4 gjelder oppholdstillatelse til vitner i sak om menneskehandel. Det fremgår av bestemmelsens tredje ledd at kravet til dokumentert identitet i § 8-12 gjelder også i denne type saker.

Jeg mener det er viktig at vi har et regelverk som sikrer at personer som får opphold i Norge har avklart identitet, og at vi stiller krav til at det fremlegges ID-dokumenter der dette er mulig. Dersom personer får oppholdstillatelse med uriktig identitet, er det svært uheldig, og skadelig for tilliten til innvandringskontrollen og asylsystemet. Utlendinger uten avklart identitet kan også utgjøre en sikkerhetsrisiko og en kriminalitetsutfordring. Avklart identitet er avgjørende for å få til retur av personer som har fått avslag på søknad om oppholdstillatelse.

Samtidig åpner regelverket for at utlendingsmyndighetene, etter en konkret vurdering, kan gjøre unntak fra hovedregelen om dokumentert identitet. Det er UDI og UNE som gjør disse vurderingene i hver enkelt sak. Dersom søkeren har gjort sitt beste for å klarlegge identiteten, men likevel ikke har lykkes i å fremskaffe dokumenter, kan det gis en ordinær oppholdstillatelse. Dette fremgår av UDIs retningslinjer RS 2012-009 Registrering, vurdering og endring av identitetsopplysninger i saker etter utlendingsloven og RS 2013-017 Fornyelse av tillatelser etter utlendingsloven § 38 (5) som er begrenset på grunn av tvil om identitet eller udokumentert identitet. Dokumentasjon på kontakt med hjemlandets myndigheter og varigheten av denne, er et moment som kan tillegges vekt i denne vurderingen.

Jeg har så langt ikke vurdert å gi særskilte retningslinjer for kravet til dokumentert identitet i utlendingssaker som gjelder menneskehandel. Jeg kan imidlertid opplyse at regjeringen har besluttet at ordningen med bruk av begrensede tillatelser i påvente av dokumentert identitet skal gjennomgås i sin helhet. Når dette arbeidet blir ferdigstilt og hva gjennomgangen vil resultere i, er ikke klart.