Skriftlig spørsmål fra Olaug V. Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:880 (2014-2015)
Innlevert: 17.04.2015
Sendt: 17.04.2015
Besvart: 24.04.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Olaug V. Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug V. Bollestad (KrF): Hva vil statsråden gjøre for at journalen til pasienten følger med når pasienter blir henvist videre til en privat aktør som har avtale med et lokalt helseforetak om å ta en behandling/operasjon for dem?

Begrunnelse

Regionale og lokale helseforetak har avtaler med private aktører for å ta noen typer behandling for dem da de ikke har kapasitet selv til dette. Eks: Blir en pasient henvist til varicevurdering, så kan vedkommende få tilbud fra en privatklinikk som har avtale med sitt lokale helseforetak. Det er ingen prosedyre for at journalen følger med til denne private klinikken som skal vurdere pasienten. Dette kan ha følgende konsekvenser: 1) Pasienten får ikke den hjelpen vedkommende trenger ved første konsultasjon hos den private klinikken, fordi de ikke har journal, og vet ikke hva som er gjort om pasienten har hatt andre eller liknende operasjoner fra før. 2) Pasienten må betale for en konsultasjon han ikke har nytte av. 3) Pasienten opptar en time en annen pasient kunne hatt. 4) Klinikken får inntekt på en konsultasjon hvor de ikke gjør noe for pasienten. 5) Pasienten må be det lokale helseforetaket sende journalen til privatklinikken. 6) Pasienten må komme tilbake til ny time.7) Klinikken får enda en refusjon, før evt operasjonsbehandling.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er glad for at du tar opp en sentral utfordring i helse- og omsorgstjenesten. En av de viktigste oppgavene jeg har som helse- og omsorgsminister er å legge forholdene til rette for at helsepersonell har relevante og nødvendige opplysninger når det er nødvendig for å yte helsehjelp til pasienten.

Det er flere pågående juridiske og tekniske tiltak, som vil bidra til å bedre helsepersonells tilgang til nødvendige helseopplysninger.

Lov 20. juni nr. 42 2014 om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven), som trådte i kraft 1. januar i år, og forskrift av 33. mai nr. 563 om nasjonal kjernejournal (kjernejournalforskriften) er sentrale rettslige virkemidler.

Loven legger til rette for bruk av nye teknologiske løsninger på en måte som gir både bedre behandling og bedre personvern. Det nye lovverket er tilpasset nye arbeidsformer og elektroniske prosesser. Dette er en forutsetning for at vi skal kunne skape pasientenes helsetjeneste.

Den nye pasientjournalloven åpner for at nødvendige opplysninger om en pasient kan gjøres tilgjengelig for relevant helsepersonell uavhengig av hvor pasienten tidligere har fått helsehjelp og hvordan sektoren er organisert. Det er også åpnet mer opp for at helseinstitusjoner kan samarbeide om pasientjournaler. Alle virksomheter, for eksempel et helseforetak, har en plikt til å sørge for at relevante og nødvendige helseopplysninger er tilgjengelige for helsepersonell som skal yte helsehjelp til pasienten. Det gjelder uavhengig av hvor det aktuelle helsepersonellet er ansatt og omfatter også private virksomheter. Relevante og nødvendige opplysninger kan utleveres eller det kan inngås avtale om at helsepersonell i andre virksomheter skal ha direkte elektronisk adgang til å hente frem helseopplysninger om den enkelte pasient.

Helsedirektoratet utreder det langsiktige målet "én innbygger – én journal" (jf. Meld. St. 9 (2012-2013) ). I tillegg er det utarbeidet en nasjonal handlingsplan for e-helse i perioden 2014-2016. Denne planen har en rekke tiltak som skal bedre situasjonen på kortere sikt. Eksempler er forbedret elektronisk meldingsutveksling mellom aktørene og innføring av kjernejournal.

Kjernejournal er en elektronisk løsning som samler viktige helseopplysninger om de enkelte pasientene og gjør dem tilgjengelige både for innbyggeren selv og helsepersonellet som trenger det for å yte helsehjelp. I tillegg til viktig informasjon om legemidler, sykdom og allergier, finnes informasjon om hvor og når pasienten har vært behandlet tidligere i spesialisthelsetjenesten, forutsatt at pasienten selv ikke har sperret sine journalopplysninger for andre. Foreløpig er det kun relevant helsepersonell på sykehus og legevakt, samt fastleger, som kan få tilgang til opplysningene i kjernejournal via en portalløsning tilknyttet sitt journalsystem. Kjernejournal skal etter hvert videreutvikles med ny funksjonalitet og gjøres tilgjengelig for nye grupper helsepersonell. Per i dag har ca. 1,5 millioner personer i Helse Midt-Norge RHF og Helse Vest RHF kjernejournal. Helse Nord RHF og Helse Sør-Øst RHF planlegger innføring av kjernejournal fra høsten 2015.

Utveksling av helseopplysninger foregår i dag i stor utstrekning ved bruk av elektroniske meldinger. De aller fleste aktørene i helse- og omsorgsektoren har tatt disse løsningene i bruk, men det er fortsatt nødvendig å øke omfanget. Derfor vil jeg vedta en ny forskrift om IKT-standarder. Denne forskriften skal etter planen tre i kraft i år, og vil blant annet stille krav til at aktørene har oppdaterte adresseregistre og kan sende og motta grunnleggende elektroniske meldinger.