Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:888 (2014-2015)
Innlevert: 17.04.2015
Sendt: 20.04.2015
Besvart: 27.04.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Vil statsråden- og i så fall på hvilken måte, ta initiativ til at andelen med økologisk frukt og grønnsaker settes til 20 % i abonnementsordningen for frukt og grønt i grunnskolen?

Begrunnelse

Stortinget har vedtatt mål om at 15 % av all matproduksjon og matforbruk skal være økologisk i 2020 (Meld. St. 9 (2011-2012)). Dette er et viktig bidrag i kampen mot klimakrisen og det er viktig for å tilby et produktmangfold til norske forbrukere. En økning til 20 % innslag av økologiske matvarer i skolefruktordningen vil være et viktig bidrag. Økologisk frukt er en naturlig del av et sunt kosthold og i skolefruktordningen kan også eplene som er for små for annet salg benyttes. Et fast høyt innslag av økologisk frukt vil være et viktig signal og bidra i det holdningsskapende arbeidet for å fremme en sunn og miljøvennlig livsstil blant barn og unge.
For at dette skal bli en realitet, må det settes krav om en slik prosentdel økologisk frukt og grønt ved anbud.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Formålet med abonnementsordningen Skolefrukt er å stimulere til økt inntak av frukt og grønnsaker blant grunnskoleelever. Det er helsehensyn som ligger til grunn for skolefruktordningen. Norge har sluttet seg til Verdens helseorganisasjons mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft med 25 prosent innen 2025. Lavt inntak av frukt og grønnsaker er en viktig risikofaktor for utvikling av disse sykdommene. Målet om økt andel økologisk produksjon og forbruk er begrunnet ut fra at økologiske driftsmåter kan bidra med kunnskap og erfaringer for mer miljøvennlig produksjon, og at økologiske produkter representerer et mangfold som forbrukerne etterspør. Vitenskapskomiteen for mattrygghet la for et år siden fram en rapport der de på bakgrunn av gjennomgang og sammenstilt forskning konkluderte med at det i dag ikke er grunnlag for å si at økologisk mat er bedre eller dårligere for helsen enn konvensjonelt produsert mat. Komiteen understreker imidlertid at det finnes få vitenskapelige studier som sammenligner helsebetydningen av å spise økologisk og konvensjonell mat.
Det er opp til den enkelte skole og skoleeier hvordan de velger å legge til rette for skolemåltidet. De står også fritt til å organisere fruktordninger utenom den sentrale skolefruktordningen og for eksempel velge lokale løsninger fra leverandører som kanskje er for små til å inngå rammeavtale med Skolefrukt. Dette kan være 100 prosent økologisk.
I svar på representantens tidligere spørsmål 820 om skolefruktordningen gjorde jeg rede for oppslutningen om abonnementsordningen Skolefrukt som viser at det er en utfordring at det er så få som benytter tilbudet. Dersom man skulle stille krav til at andelen økologisk frukt i den sentrale skolefruktordningen skal være 20 prosent, må ikke det være til hinder for å øke antall abonnenter. Her må flere hensyn veies opp mot hverandre. Det vil være ønskelig å finne løsninger som er til fordel både for miljø og helse.
Virkemidler for å nå Stortingets mål om at 15 pst. av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2020 ligger i stor grad under landbruks- og matministerens ansvarsområde, men alle sektorer kan bidra når det gjelder målet om økt forbruk av økologisk mat. På spørsmål fra representanten Knag Fylkesnes til landbruks- og matministeren høsten 2014 om status for dette målet, svarer statsråd Listhaug blant annet at politikken og virkemiddelbruken må tilpasses det eksisterende behovet for i størst mulig grad å hindre ubalanse mellom tilbud av og etterspørsel etter økologiske varer. Omsetningen av økologiske matvarer utgjorde 1,45 pst. i 2014, noe som er en vekst på nesten 30 pst. sammenliknet med 2013. For 2015 er det avsatt 123,5 mill. kroner i produksjonstilskudd til økologisk jordbruk og 32 mill. kroner til utviklings- og markedsføringstiltak.
Opplysningskontoret for frukt og grønt som administrerer skolefruktordningen inngår rammeavtaler med en rekke leverandører som skolene kan velge mellom. Skolene må av praktiske årsaker enten velge kun økologisk eller i hovedsak konvensjonell skolefrukt. Det er svært få skoler som velger kun økologisk, og dette tilbys heller ikke i hele Norge. Det er likevel slik at grossistene noen ganger kan levere økologisk uten at det er avtalefestet noen hyppighet. Bama, som leverer ca. 85 % av all Skolefrukt i Norge, oppgir at de leverer økologiske gulrøtter, men da kun fra 6 til 10 ganger i løpet av et skoleår. Det er for øvrig også slik at den økologiske skolefrukten er noe dyrere enn konvensjonell, og dette må da dekkes inn enten ved økt pris til abonnentene, eller økt tilskudd fra staten.
I folkehelsemeldingen viser jeg til at det er mange skoler som har ulike måltidsløsninger. Vi ønsker nå å se på muligheter for alternativ bruk av midlene som bevilges til skolefruktordningen, samtidig som disse midlene skal ses i sammenheng med andre ressurser på matområdet som kan brukes inn mot skolen, for å få best mulig effekt av midler og tiltak. Nåværende leverandøravtaler gjelder fram til august 2016, og med bakgrunn i det som jeg nå har redegjort for, vil jeg avvente arbeidet som skal settes i gang som oppfølging av folkehelsemeldingen før jeg vurderer endringer i skolefruktordningen.