Skriftlig spørsmål fra Martin Henriksen (A) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:892 (2014-2015)
Innlevert: 20.04.2015
Sendt: 21.04.2015
Besvart: 28.04.2015 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Martin Henriksen (A)

Spørsmål

Martin Henriksen (A): Hvilke nye tiltak innen yrkesfagområdet, som ikke er en oppfølging av St. meld 20 "På rett vei", har regjeringen lagt frem siden den tiltrådte?

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Siden regjeringen tiltrådte er det lagt frem flere tiltak for fag- og yrkesopplæringen som ikke er en del av oppfølgingen av Meld. St. 20 På rett vei (2013-2014). Vi vet at Norge trenger flere fagarbeidere i årene som kommer og vårt viktigste mål har vært å legge til rette for flere læreplasser, slik at ungdom som ønsker det skal få fullføre en fagutdanning.

Som en del av regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet vil regjeringen skjerpe kravene til bruk av lærlingklausuler. Dette vil kunne bidra til en betydelig økning i antall læreplasser i noen bransjer. Når offentlige anbud lyses ut skal oppdragsgiver bruke lærlingklausulen. Dette er en betydelig innstramming sammenliknet med tidligere, da det var valgfritt om oppdragsgiver skulle benytte klausulen. Enda viktigere er det at det skal være lærlinger tilknyttet det konkrete prosjektet anbudet gjelder og at kravet gjelder både norske og utenlandske bedrifter.

Vi har også bedret de økonomiske rammebetingelsene for virksomheter som tar inn lærlinger. Regjeringen har økt lærlingtilskuddet to år på rad, noe som betyr at tilskuddet er økt med til sammen 7 500 kroner per lærling. Dette er den første tilskuddsøkningen siden 2009. For at flere nye bedrifter skal ta inn lærlinger ble det for første gang i 2014 gitt et ekstra starttilskudd til nye lærebedrifter, tilskuddet er videreført i år.

For å gi enda flere ungdom mulighet til å fullføre videregående opplæring har vi økt rammen for tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger/lærekandidater med særskilte behov med 10 mill. kroner. Rammen for 2014 ble økt med ytterligere 6 mill. kroner i revidert budsjett, for at alle som søkte om det skulle få tilskudd.

Jeg har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utrede en merkeordning for lærebedrifter, hvor godkjente lærebedrifter med lærlinger får muligheten til å synliggjøre dette. En merkeordning for lærebedrifter kan være med på å skape økt bevissthet blant forbrukere om å velge bedrifter med lærlinger og flere fordeler til bedrifter som tar ansvar for opplæring og fremtidig rekruttering.

Et annet område vi har valgt å satse på er yrkesfaglæreren. Per i dag er det rundt 1000 yrkesfaglærere i norsk skole som mangler lærerutdanning. Vi har derfor bevilget 50 mill. kroner til utdanningsstipend for ansatte i undervisningsstillinger som mangler lærerutdanning i årets budsjett. Målgruppen er begrenset til ansatte som er kvalifisert til yrkesfaglærerutdanningene og PPU. Stipendordningen gir flere mulighet til å skaffe seg en formell lærerutdanning, noe vi mener vil øke kvaliteten i opplæringen.

Mange yrkesfaglærere vil oppleve spesielle utfordringer i sin yrkesutøvelse. Samtidig som de skal være kvalifiserte pedagoger, må de ha kompetanse i yrket elevene skal ut i. Arbeidslivet er i rask endring og det stiller store krav til oppdatert kompetanse hos lærerne. Derfor har bevilget midler til kompetansehevingstiltak for yrkesfaglærere. Midlene skal brukes til å gi faglig oppdatering til yrkesfaglærere

Omfanget av utenlandsk arbeidskraft fra EU-land i Norge har økt betraktelig. Dette har ikke blitt møtt med en kapasitet til å vurdere arbeidskraftens kompetanse sammenlignet med norsk fagutdanning. Situasjonen er derfor utfordrende og utilfredsstillende for mange med utenlandsk fagutdanning og for bedrifter som trenger deres kompetanse. Utdanningsdirektoratet har utredet en nasjonal ordning for godkjenning av utenlandsk fagutdanning på videregående nivå.

Mange av tiltakene i Meld. St. 20, som vi har valgt å følge opp kan bidra til økt kvalitet og fleksibilitet i fag- og yrkesopplæringen. I sitt representantforslag 8:52 S (2009-2010) foreslo Høyre blant annet å gjøre praksisbrevordningen nasjonal, tillate alternative opplæringsløp og innføre påbyggingskurs til studiekompetanse. I representantforslag 3 S (2012- 2013) foreslo Høyre å styrke yrkesretting av fellesfag og en alternativ, forsterket modell for Vg3 i skole. Dette er tiltak som senere ble tatt inn i stortingsmeldingen.