Skriftlig spørsmål fra Terje Aasland (A) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:897 (2014-2015)
Innlevert: 22.04.2015
Sendt: 23.04.2015
Besvart: 28.04.2015 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Terje Aasland (A)

Spørsmål

Terje Aasland (A): I Nasjonalparkplanen, slik Stortinget vedtok den i 1992 gjenstår det fire forslag til nasjonalparker med store naturverdier, som ikke er ferdigbehandlet eller opprettet. Dette gjelder særlig Tysfjord-Hellemo i Nordland og utvidelsen av Øvre Anárjohka i Finnmark.
Vil statsråden ta stilling til videre framdrift i de gjenstående sakene i nasjonalparkplanen i forbindelse med stortingsmeldingen for naturmangfold?

Begrunnelse

Store sammenhengende områder med produktiv barskog er dårlig representert i våre nasjonalparker. Nasjonalparkplanen slik Stortinget vedtok den i 1992 har fire nasjonalparker som ikke er opprettet per 1. oktober 2014. Blant disse er utvidelsen av Øvre Anárjohka nasjonalpark, og den foreslåtte nasjonalparken i Tysfjord-Hellemobotn.

Øvre Anárjohka nasjonalpark på 1409 kvadratkilometer ligger i Finnmark. Rundt Øvre Anárjohka er det registrert flere viktige skogområder som er foreslått innlemmet i nasjonalparken. I november 2011 tilrådet Miljødirektoratet en utvidelse av Øvre Anárjohka nasjonalpark med 473,3 km2 og opprettelse av det tilstøtende Máhtošvuovdi naturreservat på 4,1 km2, begge i kommunene Karasjok og Kautokeino.

Ved mindre arealmessige korrigeringer av Miljødirektoratets innstilling til avgrensning, vil man i tillegg sikre svært store naturverdier. Dette vil bidra til å sikre både naturtyper og forekomster av arter som nasjonalt og internasjonalt er svært sjeldne og hvor Norge har et internasjonalt forvaltningsansvar.

Hvis disse utvidelsene blir gjennomført, vil det samlede vernearealet i nasjonalparken kunne utgjøre nærmere 2000 km2.

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: Det gjenstår, som representanten Aasland riktig påpeker, fire av verneplanforslagene i nasjonalparkplanen fra 1992 (St.meld. nr. 62 (1991-92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge). I tillegg til forslaget til utvidelse av Øvre Anárjohka nasjonalpark i Finnmark og forslaget til opprettelse av en ny nasjonalpark i Tysfjord-Hellemobotn i Nordland, gjenstår forslagene til Muvrrešáhpi nasjonalpark med Goahteluoppal landskapsvernområde i Finnmark og Treriksrøya i Troms.

De to verneforslagene i Finnmark har vært på høring og har møtt stor lokal motstand. I Tysfjord-Hellemobotn har det lulesamiske miljøet ikke ønsket å starte opp verneplanprosessen. Verneplanprosessen med Treriksrøysa i Troms er heller ikke startet opp fordi dette verneforslaget forutsetter et samarbeid og samkjøring med tilsvarende prosesser i Finland og Sverige hvor heller ikke prosessene er startet.

Jeg er opptatt av at vi må bevare et representativt utvalg av norsk natur for kommende generasjoner. Etter min mening er områdevern et godt virkemiddel for å oppnå dette. Samtidig mener jeg det er viktig at vernet er lokalt forankret. Jeg ønsker derfor at det for opprettelsen av nye verneområder er lokalpolitisk enighet om verneforslagene.

Når det gjelder verneforslagene i Finnmark og i Nordland vil jeg ha en nærmere dialog med Sametinget og med de som berøres lokalt, før jeg tar en endelig beslutning om hvordan disse forslagene eventuelt bør videreføres.

Regjeringen vil fremme for Stortinget en stortingsmelding om handlingsplan for naturmangfold. I meldingen vil jeg vurdere hvilke virkemidler som kan bidra til å bevare norsk natur slik at vi oppfyller nasjonale og internasjonale mål. Jeg vil derfor vurdere både vern etter kapittel V i naturmangfoldloven og virkemidler basert på aktuelle sektorlover.