Skriftlig spørsmål fra Bård Vegar Solhjell (SV) til kulturministeren

Dokument nr. 15:904 (2014-2015)
Innlevert: 24.04.2015
Sendt: 24.04.2015
Besvart: 30.04.2015 av kulturminister Thorhild Widvey

Bård Vegar Solhjell (SV)

Spørsmål

Bård Vegar Solhjell (SV): Hvordan stiller kulturministeren seg til et mulig statlig eierskap av Sentralbadet i Bergen med utleie til BIT Teatergarasjen, Carte Blanche og Den Nasjonale Scene, i form av et såkalt Statsbygg kurantprosjekt?

Begrunnelse

I Bergen har BIT Teatergarasjen stått uten egne lokaler på sjuende året. Carte Blanche, Norges eneste statsfinansierte danseensemble, har frist til neste år med å finne et nytt lokale og må trolig flytte fra Bergen i 2018 hvis det ikke dukker opp en ny løsning. Ulike løsningsforslag har vært diskutert. BIT selv har tatt ansvar og brukt nærmere fem millioner kroner på prosessen. En mulighetsstudie finansiert av Bergen kommune pekte på det gamle, nå nedlagte Sentralbadet. Løsningsforslaget innebar bl.a. hovedscene for BIT med plass til 600 publikummere, en biscene med plass til 100, prøvestudio for Carte Blanche og flerbruksrom for BIT, prøvelokaler for Den Nationale Scene samt kafé med takterrasse på 300 kvadratmeter, med utsikt mot Askøy.
Kommunen ønsket i utgangspunktet at Staten gikk inn som eier av Sentralbadet og i sin tur leide lokalene ut til BIT, Carte Blanche og DNS, i form av et såkalt kurantprosjekt. Dette er et tilbud til statlige virksomheter som innebærer at Statsbygg forvalter eiendommene og står for utleie til statens virksomheter. En løsning forsøkt med stort hell i andre tilsvarende bygg, som Hålogaland Teater i Tromsø.
Alternativet som ble skissert var å legge lokalet ut for salg på det åpne markedet for å finansiere den nyåpnede svømmehallen AdO arena. Når forslaget tidligere denne våren ble fremlagt for ministeren ble behovet for mer tid og utredning understreket. Salget av Sentralbadet i Bergen er nå stanset og gir ministeren mulighet for en ny vurdering av denne muligheten.
Dette fremstår som en unik mulighet for Norge å sikre gode lokaler for et av de virkelig tunge fagmiljøene i Europa. Å samle det nasjonale dansekompaniet Carte Blanche og Den Nationale Scene, i tillegg til BIT Teatergarasjen vil kunne styrke tre av de sterkeste aktørene vi har på scenekunstfeltet i Norge. Dette er tre betalingsdyktige aktører, risikoen for staten vil være lav og det vil kunne gi viktige synergieffekter for Norges scenekunst, og for Bergen by.

Thorhild Widvey (H)

Svar

Thorhild Widvey: Representanten Solhjell viser til at ”Når forslaget [om statlig eierskap av Sentralbadet] tidligere denne våren ble fremlagt for ministeren ble behovet for mer tid og utredning understreket.” Det er korrekt at Bergen kommune ved byrådslederen i Bergen i møte 16. april 2015 foreslo for meg at staten kunne kjøpe Sentralbadet – med ønske om umiddelbar avklaring begrunnet med byrådets behandling samme uke om spørsmål knyttet til salg av ulike kommunale eiendommer. Min tilbakemelding til representanten Solhjell er den samme som til Bergen kommune: her må vi bruke litt mer tid.
Scenekunsthus i Sentralbadet er en spennende idé. Denne muligheten for samarbeid og samlokalisering for tre viktige scenekunstinstitusjoner vil vi gjerne se nærmere på. Jeg vil berømme Bergen kommune for at de har fått gjennomført en mulighetsstudie om Sentralbadet, og jeg er glad for at bystyret har bestemt seg for å bruke mer tid på å vurdere dette alternativet før de konkluderer i spørsmålet om salg av Sentralbadet.
Mulighetsstudien peker på at en ombygging av Sentralbadet vil kunne løse arealbehovene til BIT og Carte Blanche, og at det også vil være mulig å innpasse lokaler for Den Nationale Scene. Dette er tre sentrale og unike scenekunstinstitusjoner som hver for seg representerer ulike uttrykk av scenekunsten, alle med svært høy kvalitet. Kulturdepartementet har for øvrig satt i gang en konseptvalgutredning for bygningsmessige løsninger for Den Nationale Scene, og når det gjelder valg av langsiktige løsninger for Den Nationale Scene, vil regjeringen ha grunnlag for å kunne ta et konseptvalg så snart kvalitetssikring av utredningen er ferdigstilt.
Jeg er positiv til – sammen med Bergen kommune – å se nærmere på mulighetene som ligger i Sentralbadet. Det er imidlertid for tidlig å konkludere med hva som vil være den beste løsningen når det gjelder utvikling og eierskap.
Representanten Solhjell spør spesifikt om hvordan jeg stiller meg til et statlig eierskap basert på et kurantprosjekt i regi av Statsbygg. Jeg vil minne om at kurantprosjekter er byggeprosjekter innenfor den statlige husleieordningen der leietakeren forplikter seg til å dekke husleien som følger av prosjektet innenfor sine gjeldende budsjettrammer. Leietakerne må betale kostnadsdekkende husleie. Det er ingen tvil om at et utviklingsprosjekt av den karakter mulighetsstudien viser, vil medføre betydelig økte husleieforpliktelser sammenliknet med den husleie som dekkes innenfor de budsjettrammene disse scenekunstaktørene har til rådighet i dag. Det er derfor neppe aktuelt å vurdere å utvikle Sentralbadet gjennom et kurantprosjekt. Dersom det skulle bli aktuelt med et ordinært statlig byggeprosjekt innenfor husleieordningen for Sentralbadet, vil det i så fall være en investeringssak som vil måtte legges fram for Stortinget for beslutning på vanlig måte i budsjettsammenheng.
Representanten Solhjell viser til Hålogaland Teater i Tromsø. Det er riktig at dette er et scenekunsthus som ble oppført av Statsbygg, men det ble ikke gjennomført gjennom husleieordningen. De statlige midlene til investeringen ble bevilget som investeringstilskudd over statsbudsjettets kap. 320, post 73 Nasjonale kulturbygg. Bygget ble finansiert i samarbeid med Troms fylkeskommune og Tromsø kommune, og var ”tusenårssted” for Troms. Det er Hålogaland Teater selv som eier teaterhuset og som har overordnet ansvar for drift og vedlikehold av bygningen.
Det finnes flere ulike modeller for hvordan staten har bidratt til finansiering av scenekunsthus for sentrale kulturinstitusjoner i Norge. De fleste prosjektene har sterk lokal og regional forankring og styring. Jeg ser fram til en nærmere dialog med de involverte scenekunstinstitusjonene, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune om saken.