Ruth Grung (A): Skade og ulykker er den viktigste dødsårsaken i Norge for de under 45 år. 650 små barn ble innlagt med brannskade i sykehus i 2012. Antallet har vært påfallende stabilt de siste 20 år. Arbeidet med forebygging av skade og ulykker går usedvanlig tregt. Forskriftene om å etablere et skaderegister for legebehandlede ulykker og skader i hjem, fritid og skole fra 2008 er ennå ikke tatt skikkelig i bruk.
Hvordan vil ministeren sikre at skaderegisteret blir funksjonelt, slik at vi får mer kunnskap til å målrette tiltak?
Begrunnelse
I 2012 ble 620 små barn innlagt med brannskader ved norske sykehus. Hver dag er drøyt 5 norske sykehussenger belagt av et barn under 3 år med brannskade. Barn under 3 år er mest utsatt. Det er flest gutter og innvandrerbarn er overrepresentert i forhold til populasjonen. Behandlingen er smertefull og gir ofte varige men. Vi vet ikke hvor mange som blir behandlet i primærhelsetjenesten.
For personer under 45 år er ulykker den største dødsårsaken i Norge. Ulykkene har ofte store helsemessige, sosiale og økonomiske konsekvenser for dem som rammes og for pårørende.
Kommunen har ansvar for å forebygge skader og ulykker, blant annet gitt gjennom krav til folkehelse, samfunnssikkerhet og brannsikkerhet. Kommunen skal ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Opplysninger om og vurderinger av skader og ulykker skal inngå i denne og være grunnlag for det forebyggende arbeid. Men kommuner mangler gode data på helseutfordringer og hva som virker.
I 2008 trådde det i kraft en forskrift der alle legebehandlede ulykker, skader i hjem, fritid og skole skulle registreres i et skaderegister. Formålet var å få økt kunnskap om hvor man bør sette inn tiltak og måle effekten av tiltak. Man klarer å registrere skader og ulykker i spesialisthelsetjenesten og i noen store legevakter. Dette står i grell kontrast til den nasjonale registerpolitikken vi har på andre områder, så som kreft og andre helseområder. Det er allment kjent at slike registre har vært avgjørende for å målrette tiltak og prioritere ressurser med god helseeffekt.
Det er også spesielt at det skal være så stor forskjell på kunnskapsinnhenting på skader og ulykker i arbeidslivet og det som skjer i hjem, skole og fritid.