Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:941 (2014-2015)
Innlevert: 05.05.2015
Sendt: 06.05.2015
Besvart: 13.05.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Skade og ulykker er den viktigste dødsårsaken i Norge for de under 45 år. 650 små barn ble innlagt med brannskade i sykehus i 2012. Antallet har vært påfallende stabilt de siste 20 år. Arbeidet med forebygging av skade og ulykker går usedvanlig tregt. Forskriftene om å etablere et skaderegister for legebehandlede ulykker og skader i hjem, fritid og skole fra 2008 er ennå ikke tatt skikkelig i bruk.
Hvordan vil ministeren sikre at skaderegisteret blir funksjonelt, slik at vi får mer kunnskap til å målrette tiltak?

Begrunnelse

I 2012 ble 620 små barn innlagt med brannskader ved norske sykehus. Hver dag er drøyt 5 norske sykehussenger belagt av et barn under 3 år med brannskade. Barn under 3 år er mest utsatt. Det er flest gutter og innvandrerbarn er overrepresentert i forhold til populasjonen. Behandlingen er smertefull og gir ofte varige men. Vi vet ikke hvor mange som blir behandlet i primærhelsetjenesten.

For personer under 45 år er ulykker den største dødsårsaken i Norge. Ulykkene har ofte store helsemessige, sosiale og økonomiske konsekvenser for dem som rammes og for pårørende.

Kommunen har ansvar for å forebygge skader og ulykker, blant annet gitt gjennom krav til folkehelse, samfunnssikkerhet og brannsikkerhet. Kommunen skal ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Opplysninger om og vurderinger av skader og ulykker skal inngå i denne og være grunnlag for det forebyggende arbeid. Men kommuner mangler gode data på helseutfordringer og hva som virker.

I 2008 trådde det i kraft en forskrift der alle legebehandlede ulykker, skader i hjem, fritid og skole skulle registreres i et skaderegister. Formålet var å få økt kunnskap om hvor man bør sette inn tiltak og måle effekten av tiltak. Man klarer å registrere skader og ulykker i spesialisthelsetjenesten og i noen store legevakter. Dette står i grell kontrast til den nasjonale registerpolitikken vi har på andre områder, så som kreft og andre helseområder. Det er allment kjent at slike registre har vært avgjørende for å målrette tiltak og prioritere ressurser med god helseeffekt.

Det er også spesielt at det skal være så stor forskjell på kunnskapsinnhenting på skader og ulykker i arbeidslivet og det som skjer i hjem, skole og fritid.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: En alvorlig skade påvirker helsen resten av livet, og gir mange tapte leveår med god helse i Norge. Slik representant Grung gir uttrykk for, er et godt skaderegister et sentralt virkemiddel for å forebygge ulykker. Derfor vedtok også Stortinget i 2007 å utvide formålet til Norsk pasientregister (NPR) til å bidra til kunnskap om skader og ulykker. Alle personskadetilfeller som behandles i spesialisthelsetjenesten og ved kommunale legevakter, i første omgang legevaktene i Oslo, Bergen og Trondheim, skal registreres.

Totalt 26 enheter plikter å rapportere personskader til NPR, hvorav 21 rapporterte opplysninger om skader behandlet i 2014. Behandlingssteder som ikke rapporterte i 2014 var Universitetssykehuset i Nord-Norge, de kommunale legevaktene i Oslo og Bergen, Lovisenberg og Diakonhjemmet.

Spesialisthelsetjenesten behandlet om lag 300.000 skader i 2014, men omstendighetene ble kun rapportert for 38 % av skadene (115.000). Tilsvarende tall for 2011 var 25 %. Det er altså en gradvis bedring i komplettheten av disse dataene. Oslo universitetssykehus (OUS) er eneste behandlingssted som leverer komplette skadedata.

Mange av skadene som skjer i Norge behandles i primærhelsetjenesten, og informasjonen i Norsk pasientregister kan derfor ikke gi en komplett oversikt over de skader som skjer i Norge. Folkehelseinstituttet presenterte i fjor rapporten «Skadebildet i Norge», og viser der at det i perioden 2009-2011 var i gjennomsnitt 251 000 skader som kun ble behandlet i primærhelsetjenesten, og som Norsk pasientregister derfor ikke har informasjon om. I utredningen av et kommunalt helse- og omsorgsregister skal det vurderes om skadedata skal inngå.

Helsedirektoratet har i 2013 og 2014 gjort flere tiltak for å få bedre rapportering av personskader. Det ble etablert en arbeidsgruppe som jobbet for en bedre og mer effektiv registrering av data om skader og ulykker til NPR. Arbeidsgruppen besto av representanter fra flere avdelinger i Helsedirektoratet, herunder NPR, samt kontaktpersoner fra alle regionale helseforetak (RHF). Gruppen møttes periodisk for å gjennomgå utviklingen, drøfte vanskeligheter og fremme forslag til å effektivisere registreringen. Representanter fra gruppen har så langt besøkt alle foretak som skal rapportere skadedata med unntak av Lovisenberg og Diakonhjemmet. Det er også gjennomført møter med fagsjefene i alle de regionale helseforetakene. Etter møtene med sykehus og fagsjefer har flere nye enheter begynt å rapportere data til NPR.

Etter innspill fra helseforetakene, gjør NPR i løpet av 2014 og 2015 også flere andre tiltak for å bedre rapporteringen. Dette inkluderer en forenkling av skadedatasettet, utvikling av en forenklet registreringsveileder samt informasjonsmateriell for både ansatte og pasienter som skal distribueres på sykehusene. Sammen med sykehusene skal NPR også kartlegge pasientstrømmene på de enkelte sykehusene for å sikre at flest mulig av de skadede registreres.

Hvert sykehus er også pålagt å utpeke en medisinsk ansvarlig ved hvert helseforetak samt en superbruker ved hvert sykehus for å sikre kvalitet og kontinuitet i registreringen. Disse skal møtes årlig. Første møte ble gjennomført for Helse Vest i juni 2014. Det er kun Helse Vest som pr mai 2015 har fått dette nettverket på plass.

Jeg mener tiltakene som er nevnt vil bedre rapporteringen av personskade i tiden som kommer.