Skriftlig spørsmål fra Heikki Eidsvoll Holmås (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:943 (2014-2015)
Innlevert: 05.05.2015
Sendt: 06.05.2015
Besvart: 13.05.2015 av utenriksminister Børge Brende

Heikki Eidsvoll Holmås (SV)

Spørsmål

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Vil utenriksministeren kreve frie og demokratiske valg i Burundi i henhold til grunnloven, påklage at opposisjonelle fengsles og bringes til taushet og via diplomatiske kanaler kreve at President Nkurunziza trekker sitt kandidatur til en tredje periode som president til valget i juni?

Begrunnelse

Pierre Nkurunziza har vært president i Burundi siden 2005. For litt over en uke siden, den 25. april 2015, annonserte han at han nå vil stille til valg for en tredje periode, i strid med landets grunnlov. Dette første umiddelbart til voldelige protester. Myndighetene svarte med å sette inn militæret og 11 personer skal så langt ha blitt drept og langt flere er skadet i opptøyene. Myndighetene har stengt flere radiokanaler og blokkerte den 29. april tilgangen til sosiale medier i landet. I følge UNCHR har 21 000 sivile allerede flyktet til naboland i frykt for eskalering av konflikten.

FNs sikkerhetsråd har fordømt volden og stilt krav om etterforskning av drapene og frie, demokratiske valg. USA har også vært tydelige ute og gitt sin støtte til demonstrantene som krever reelle demokratiske valg i henhold til grunnloven.

Det internasjonale samfunnet må nå stå sammen om å fordømme vold mot fredelige protestanter og kreve demokratiske valg i henhold til grunnloven. Den norske regjeringen må tydelig stille seg bak krav om frie demokratiske valg i henhold til grunnloven i Burundi, der den politiske krisen nå truer sivile menneskeliv. Norge må være en tydelig stemme og bidra til å stanse den udemokratiske og voldelige utviklingen før situasjonen eskalerer til en væpnet konflikt, som kan få store konsekvenser ikke bare for Burundi, men også for resten av regionen.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: De politiske spenningene i Burundi har økt i oppkjøringen til nasjonale og lokale valg i 2015. Etter at president Nkurunziza 25. april lanserte sitt kandidatur til presidentvalget har demonstrasjoner funnet sted i hovedstaden Bujumbura og andre byer. Politiet har slått hardt ned på demonstrantene. 18 mennesker skal være drept og flere hundre arrestert. Sosiale medier, radiostasjoner og telefonlinjer skal være stengt. Politisk motivert trakassering og vold har den siste tiden ført til at nærmere 50 000 burundiere, ifølge FN, har flyktet over grensen til nabolandene. Særlig militser som skal være tilknyttet regjeringspartiets ungdomsorganisasjon Imbonerakure, blir anklaget for å stå bak trusler og vold.

Regjeringen er svært bekymret over utviklingen i Burundi. Vi har tatt opp situasjonen med Burundis myndigheter på politisk nivå ved en rekke anledninger. Senest i et møte med Burundis ambassadør til Norge 6. mai tok vi opp regjeringens klare bekymring for utviklingen i landet, og mulige konsekvenser for videre politisk stabilitet både internt og i regionen. Det ble understreket at de ansvarlige for volden må stilles til ansvar, at rettssikkerheten i landet må ivaretas, og at burundiske myndigheter må legge forholdene til rette for frie og rettferdige valg. Det samme klare budskapet ble formidlet til Burundis utenriksminister Kavakure 23. april.

Det politiske stridsspørsmålet i Burundi er knyttet til grunnlovens bestemmelse om at en president velges av folket for fem år, og kan gjenvelges én gang. Sittende president Nkurunziza ble første gang valgt til president av nasjonalforsamlingen i Burundi i 2005, ikke direkte av folket; dette i tråd med grunnlovens bestemmelse om en overgangsperiode etter slutten på borgerkrigen i landet. Burundis grunnlovsdomstol sier i en kjennelse 5. mai at Nkurunziza har anledning til å stille til valg i 2015, da han bare en gang tidligere har blitt valgt direkte av folket. Kjennelsen bestrides blant annet av opposisjonen i landet, som også viser til at den bryter med Arusha-fredsavtalen som fastslår at ingen president kan sitte i mer enn to perioder.

Norge og likesinnede land har overfor burundiske myndigheter gitt klart uttrykk for at det i denne situasjonen påhviler dem et ansvar for å legge til rette for en politisk dialog med opposisjonen, som sikrer et fundament for frie og rettferdige valg. Fra norsk side har vi gjennom den internasjonale organisasjonen Interpeace støttet arbeid på dette området de senere årene. Norge fortsetter dialogen med burundiske myndigheter om disse spørsmålene og følger den videre utviklingen i landet tett.