Skriftlig spørsmål fra Håvard Jensen (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:947 (2014-2015)
Innlevert: 06.05.2015
Sendt: 07.05.2015
Besvart: 19.05.2015 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Håvard Jensen (FrP)

Spørsmål

Håvard Jensen (FrP): Har statsråden noen planer om nye møter med svenske myndigheter om Svinesundterskelen, og vil han ta initiativ til en konsekvensanalyse før han eventuelt går i samtaler med svenske myndigheter?

Begrunnelse

Svinesundterskelen har vært et politisk tema gjennom tiår, og det har vært lansert en rekke forslag til løsning, uten at man har nådd frem hos svenske myndigheter.

Iddefjorden er smal, og på enkelte steder gjør undervanntopper fjorden grunn.

Havneinteresser og næringsliv har signalisert et behov for å gjøre disse grunnene dypere ved bearbeide undervannstoppene.

Svenske politikere har vært skeptiske til å gjøre endringer i Iddefjorden av miljøhensyn.

Det er likevel et stort behov for å legge til rette for at større skip skal kunne anløpe industri og havn i fjorden.

Fra lokalpolitikere i Halden har det blitt lansert en idé om å utføre en konsekvensanalyse sammen med NTNU og SINTEF. Forslagstiller mener det vil være fornuftig å få utredet miljø- og næringslivskonsekvenser i denne saken.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Jeg har brukt mye tid på denne saken de siste drøye 18 måneder. Jeg har besøkt Nexans i Halden, og jeg har tatt opp tema med svenske myndigheter ved flere anledninger. Utfordringen er kort fortalt at et inngrep for å utbedre farleden må skje i samarbeid og/eller forståelse med svenske myndigheter, siden området på svensk side har fått klare vernevedtak med bakgrunn i miljøvern. Vi har dessverre opplevd liten vilje til å finne løsning på saken.

Saken har vært utredet fra norsk side flere ganger tidligere. Jeg er beredt til å gjøre en ny utredning eller konsekvensanalyse, men mener det kun har en hensikt dersom det skjer i samarbeid med svenske aktører. Dette for å hindre at svenske aktører kan avvise den som mangelfull eller som et partsinnlegg fra Norge. Jeg vil derfor ta initiativ overfor den svenske regjeringen for å se på muligheten for en slik felles utredning.

Saken har en lang forhistorie. Innseilingen til Halden har vært et prosjekt som det har vært arbeidet med i lang tid. Allerede i 1998 var det kontakt mellom svenske og norske myndigheter for å drøfte en mulig utbedring av innseilingen til Halden, slik at de industribedriftene i området som nytter sjøverts transport for sine produkter kan benytte skip med større dypgående og lasteevne. Den svensk-norske riksgrensen går midt i sundet i Iddefjorden, og farleden inn til Halden går dermed gjennom både svensk og norsk territorialfarvann. Dette medfører at omtrent halvparten av de utbedringene og inngrepene i farleden som er ønskelig fra norsk side vil måtte gjennomføres også på svensk grunn.

Fra norsk side har det vært gjennomført konsekvensutredninger om tiltaket både i 2001 og i 2010. Nye utredninger, slik som svenske myndigheter har beskrevet vil være nødvendig for at regionale myndigheter, mark- og miljødomstolen, den svenske regjeringen, og eventuelt også EUs miljøorgan, skal kunne vurdere en søknad om å gjøre inngrep i farleden på svensk side, vil være svært omfattende.

Etter 1998 har det vært flere samtaler om farleden til Halden mellom svenske og norske politikere, og på norsk side får vi jevnlig henvendelser fra lokale myndigheter og bedrifter som ønsker at det gjennomføres utbedringer i farleden. Kystverket ba i brev av 17. juni 2013 til Länsstyrelsen i Västra Götalands Län om en oversikt over hvilke utredninger som svenske myndigheter mener er nødvendige for at vi på norsk side kan få en endelig svensk vurdering av utdyping av farleden inn til Halden.

I svaret fra Länsstyrelsen i Västra Götalands Län til Kystverket 24. september 2014 vises det til at den svenske regjeringen 20. januar 2000 konstaterte at en mulig utdyping av farleden til Halden vil måtte prøves av Regjeringen, slik kap. 17 § 1 i den svenske Miljöbalken krever – det betyr altså at vi på norsk side må søke den svenske regjeringen om tillatelse til å gjennomføre tiltak i dette svensk-norske farvannet.

Jeg skrev den 18. februar 2015 til den svenske miljøministeren Åsa Romson, med spørsmål om man på svensk side ville gi sin vurdering av hvorvidt det er realistisk å håpe på at den svenske regjeringen vil legge forholdene bedre til rette for gjennomføringen av prosjektet. I svarbrevet, datert 20. mars 2015, ble det ikke gitt klare signaler om hva den svenske regjeringen vil kunne gå inn for. Det ble imidlertid vist til at majoriteten av svenske instanser som gjennom årene har uttalt seg i saken er negative til en utvidelse av farleden inn til Halden.

Den 27. april 2015 ble det holdt et bilateralt møte mellom den svenske miljøministeren Romson og hennes norske kollega Sundtoft, etter anmodning fra svensk side. Tilbakemeldingen som jeg har fått fra dette møtet er at den svenske ministeren ikke kunne gi noe sikkert svar på om man på svensk side ville kunne akseptere en utvidelse av skipsleden inn til Halden slik Norge har bedt om, ettersom dette er en avgjørelse som vil bli truffet av en svensk domstol. Hun trodde imidlertid det var lite sannsynlig at Norge fikk aksept for sitt ønske, bl.a. fordi utviklingen de senere årene har gjort svenskene mer urolige for miljøkonsekvensene av en utvidet skipsled enn de hadde vært tidligere.