Skriftlig spørsmål fra Olaug V. Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:953 (2014-2015)
Innlevert: 07.05.2015
Sendt: 08.05.2015
Besvart: 21.05.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Olaug V. Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug V. Bollestad (KrF): Vil statsråden legge til rette for at kommunene også skal registrere tilbud for barn og unges psykiske helsetilbud, ulike typer helsestajonsarbeid utover helsekontrollene i KOSTRA?

Begrunnelse

Stortinget har via budsjettvedtak satset på rus og psykiatri, og tiltak for barn og unge for å bedre deres psykiske helse. Kommunene melder inn via KOSTRA hvordan tjenestene er i sin kommune innen psykisk helse og rus for voksne, men det gjelder ikke innen barn og unge og deres tilbud. Kommunene blir bedt om å registrere helsestasjon for ungdom, men ikke noe familiesenter hvor en jobber tverrfaglig for å bedre barn og unges psykiske helse, hverken i småbarnsalder eller frem til voksen alder. Skal vi kunne jobbe med målretta tiltak, så er det viktig å vite hva som gjøres og hvor vi skal sette inn støtet for å lykkes videre, spesielt for barn og unge.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Helsetjenester til barn og unge er et viktig satsingsområde for regjeringen. De viktigste tjenestetilbudene rettet mot denne gruppen er de helsefremmende og forebyggende tjenestene, og den tidlige innsatsen som ytes gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Flerfaglige og godt koordinerte tjenester er nødvendig for å gi brukere med sammensatte behov, tjenester av god kvalitet. Barn og unge som av ulike årsaker har utfordringer knyttet til psykisk helse eller rus er blant dem som har størst behov for flerfaglige og koordinerte tjenester. Likevel er det mye som tyder på at dagens kommunale helse- og omsorgstjenester til barn og unge i for liten grad er koordinerte, tilgjengelige og samordnede. Det gir dårlige brukeropplevelser og lite effektiv ressursutnyttelse. Regjeringen vil bedre det forebyggende og helsefremmende tilbudet til barn og unge i kommunene. I Meld. St. 26 Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, har vi varslet at helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal styrkes og videreutvikles ved å øke antallet årsverk, skape mer flerfaglighet og å tydeliggjøre tjenestens kjerneoppgaver.

I 2014 ble helsestasjons- og skolehelsetjenesten styrket gjennom økning av de frie inntektene med 180 mill. kroner. I 2015 ble disse tjenestene styrket med ytterligere 270 mill. kroner gjennom vekst i kommunenes frie inntekter, til sammen 455 mill. 2015-kroner. For å tydeliggjøre tjenestens ansvarsområde skal forskriften om helsestasjons- og skolehelsetjenesten revideres. Regjeringen har i Meld. St. 26 Fremtidens primærhelsetjeneste, varslet at vi vil stimulere til samlokalisering av helse- og omsorgstjenester i kommunene. Denne utviklingen er allerede i gang i mange kommuner. Rundt 133 kommuner har etablert tjenester til barn, unge og familier etter familiens hus/familiesentermodellen. Et godt eksempel er Barne- og familieenheten i Asker kommune der 15 ulike tjenester fra syv virksomheter og to sektorer er organisert i en enhet. Målsettingen med Barne- og familieenheten i Asker kommune er å styrke samhandlingen og det tverrfaglige samarbeidet, samt å bedre koordineringen av tjenestene til barn og unge og deres familier i kommunen. Det pågår et forskningsprosjekt ved Universitetet i Tromsø der familiesentermodellen evalueres. Prosjektet går over fire år, fra 2014 til 2018. Forskningsprosjektet har blant annet som fokus å se på hvordan de ansatte opplever arbeidet sitt, samhandling, ledelse og kvaliteten på tjenestene som leveres. Regjeringen vil følge med på resultatene av denne evalueringen.

Kommunene rapporterer gjennom Kostra regnskapsinformasjon og informasjon om tjenester, herunder årsverk og ressursinnsats. Kostra skal gi aggregerte data på kommunalt nivå om ressursbruk, men det er en utfordring at årsverkstellingen ikke skiller mellom ansatte ved helsestasjonen og i skolehelsetjenesten. Videre gir Kostra svært lite informasjon om de ulike tjenestene som ytes til personer med rus- og psykiske helseproblemer. Det arbeides i dag med flere tiltak for å bedre mulighetene for rapportering om rus- og psykisk helsearbeid i kommunene. For å kunne følge med på utviklingen i deltjenestene helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom er det behov for at tjenestene splittes når det gjelder telling av årsverk. Helsedirektoratet vil samarbeide med SSB for å få en bedre oversikt over tjenestene. Helse- og omsorgsdepartementet følger utviklingen i kommunenes innsats på rus- og psykisk helsefeltet, både for tjenester til voksne og til barn og unge, gjennom egne rapporteringsskjemaer (IS-8 for kommunalt rusarbeid og IS-24 for kommunalt psykisk helsearbeid). I 2013 rapporterte kommunene at det var 2580 årsverk innen psykososialt arbeid med barn og unge, mot 2690 årsverk i 2012. Det tilsvarer en reduksjon på 3,9 pst., mens tilsvarende reduksjon for voksne i samme tidsrom er 1,3 pst. Selv om dette er aldersgruppen hvor forebyggende og helsefremmende tiltak har best og mest varig effekt, er det samtidig avgjørende at kommuner ikke nedprioriterer utrednings- og behandlingstilbud til barn og unge. Samhandlingsstatistikkrapporten som utgis årlig av Helsedirektoratet, viser for 2013-2014 at andel årsverk som går til barn og unge innen psykisk helse og rus ligger 3-5 prosentpoeng høyere i kommunene enn i spesialisthelsetjenesten. For å kunne forvalte og utvikle en kommunal helse- og omsorgstjeneste av god kvalitet, må nasjonale helsemyndigheter ha kunnskap om en rekke forhold. I dag rapporteres data om helse- og omsorgstjenestene i kommunene i all hovedsak til ulike nasjonale registre og elektroniske oppgjørsordninger. Samtidig er det er særrapportering for enkelte områder som per i dag ikke fanges opp i noen registre, herunder psykisk helse og rus. Selv om det finnes mye god statistikk innenfor de forskjellige segmentene, medfører dette fragmenterte løsninger som i liten grad egner seg til sammenligninger og planlegging på overordnet nivå. Særlig er det mangel på gode løsninger for faglig utvikling av tjenestetilbudet. Regjeringen har i Meld. St. 26 Fremtidens primærhelsetjeneste varslet at vi vil utvikle et register for kommunale helse- og omsorgstjenester (Khor). Hovedformålet med Khor er å gi grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av de kommunale helse- og omsorgstjenestene for sentrale og kommunale myndigheter. Helse- og omsorgsdepartementet har i tildelingsbrevet for 2014 gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede innholdet i et slikt register. Helsedirektoratet samarbeider med Folkehelseinstituttet for å løse oppdraget. Over statsbudsjettet er det for 2015 bevilget 30 mill. kroner til utvikling av et kommunalt helse- og omsorgstjenesteregister.