Skriftlig spørsmål fra Liv Signe Navarsete (Sp) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:959 (2014-2015)
Innlevert: 08.05.2015
Sendt: 11.05.2015
Besvart: 19.05.2015 av forsvarsminister Ine M. Eriksen Søreide

Liv Signe Navarsete (Sp)

Spørsmål

Liv Signe Navarsete (Sp): Korleis vil forsvarsministeren stille seg dersom det kjem førespurnad om at Noreg skal delta i militære operasjonar gjennom Nodic Battlegroup, i eller i nærleiken av Middelhavet knytt til flyktningestraumen til Europa, utan eit mandat i frå FN?

Begrunnelse

Nordic Battle Group blir beskrive som eit sterkt bidrag til EU si krisehandteringsevne. Torbjörn Larsson, leiar for Nordic Battle Group 15, seier at dersom EU bestemmer seg for å bruke Nordic Battlegroup 15, så det kan godt vere som støtte i ei humanitær oppgåve, men at dersom det er naudsynt har Nordic Battle Group også «skarp militær evne".

No vender EU seg til FNs sikkerhetsråd om støtte til ein plan for å dempe straumen av flyktningar over Middelhavet. EU sin plan kan involvere militære aksjonar mot båtar som er drivne av desse menneskesmuglarane, melder internasjonale pressebyrå. Norske folkevalde bør difor vere førebudd på at dette kan gjere at EU ynskjer eit bidrag også frå Nordic Battle Group.

FN sin generalsekretær Ban Ki-moon har på si side stadfesta at det ikkje finst noko militær løysing på den humanitære tragedia som no utspelar seg i Middelhavet. Ein kan altså ikkje vente seg at FN vil støtte militære aksjonar i Middelhavet.

Då Stortinget avgjorde at Noreg skulle bidra med styrkar til Nordic Battle Group blei det peika på, mellom anna av representantar frå Høgre, at Noreg framleis hadde full råderett over alle styrkar Noreg bidrog med.

Senterpartiet åtvara under stortingets handsaming av dette i 2004 om at Noreg si råderett over styrkene i Nordic Battle Group fort ville vise seg berre å være ein formalitet.

Ine M. Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine M. Eriksen Søreide: Jeg viser til brev fra Stortingets president av 11. mai 2015, med spørsmål fra stortingsrepresentant Liv Signe Navarsete om en eventuell norsk deltakelse i en militær operasjon i Middelhavet.

Regjeringen ser med stor bekymring på den humanitære katastrofen som den kyniske menneskesmuglingen til Europa medfører. Migrasjonsutfordringen må møtes med en helhetlig og strategisk tilnærming. Menneskesmuglernettverk utnytter på en kynisk måte den vanskelige humanitære situasjonen, og tiltak mot disse nettverkene kan være hensiktsmessig for å redde liv i Middelhavet.

EU diskuterer denne utfordringen og har en bred tilnærming til migrasjonsutfordringen, og har iverksatt en rekke politiske, økonomiske og humanitære virkemidler som en del av sin helhetlige strategi. Som en del av denne helhetlige strategien, besluttet EUs utenriks- og forsvarsministere den 18. mai å starte planlegging av en militær maritim CSDP-operasjon som ett av en rekke tiltak. EU er i dialog med FNs sikkerhetsråd angående mulighetene for et sikkerhetsrådsmandat til en slik operasjon. Diskusjonen om militær operasjon dreier seg nå om styrket etterretnings- og overvåkingskapasitet, og mulige operasjoner for å bekjempe og bryte opp de kriminelle menneskesmuglernettverkene, i tråd med internasjonal rett. Ett av tiltakene i en slik operasjon kan være å beslaglegge og destruere fartøyer som benyttes til menneskesmugling.

Diskusjonen i EU tyder på at unionen vil søke et folkerettslig grunnlag basert på både en sikkerhetsrådsresolusjon og en invitasjon og samtykke fra libyske myndigheter. Imidlertid vil ikke alle typer CSDP-tiltak kreve et FN-mandat eller libysk samtykke. Tiltak som ikke krever et slikt folkerettslig grunnlag vil eksempelvis være å øke overvåkningen i Middelhavet og å kartlegge ruter som benyttes av menneskesmuglerne.

Planene som diskuteres i EU omfatter i hovedsak maritime operasjoner. Nordic Battle Group er primært en landstyrke som er lite tilpasset de aktuelle utfordringene og vil sannsynligvis ikke omfattes av den diskusjonen som nå pågår i EU.

Norge har tidligere deltatt i flere EU-operasjoner. I 2003 deltok vi EUs operasjon i Makedonia, i 2005 stilte vi med observatører til Ache i Indonesia, i perioden 2005-2008 deltok vi i operasjon Althea i Bosnia og i 2009-2010 var vi med i anti-pirat operasjonen Atalanta utenfor kysten av Somalia.

Dersom det kommer en konkret forespørsel fra EU til Norge vil den bli behandlet på samme måte som øvrige anmodninger om norske styrkebidrag til internasjonale operasjoner. En grundig vurdering av det folkerettslige grunnlaget er alltid en av de sentrale faktorene i forbindelse mulig norske bidrag. I tillegg vil det være avgjørende å gjøre en grundig vurdering av sannsynlig effekt av en slik operasjon.