Skriftlig spørsmål fra Jonas Gahr Støre (A) til statsministeren

Dokument nr. 15:1019 (2014-2015)
Innlevert: 26.05.2015
Sendt: 26.05.2015
Besvart: 29.05.2015 av statsminister Erna Solberg

Jonas Gahr Støre (A)

Spørsmål

Jonas Gahr Støre (A): Den overordnede koordineringen og oppfølgingen av sikkerhets- og beredskapsarbeidet på tvers av departementene er ifølge regjeringsplattformen lagt til det nyetablerte sikkerhets- og beredskapselementet ved SMK.
Hvilken rolle har sikkerhets- og beredskapselementet ved SMK så langt spilt for å ivareta den overordnede koordineringen og oppfølgingen, og hvilken rolle skal sikkerhets- og beredskapselementet spille i oppfølgingen av Riksrevisjonens undersøkelse?

Begrunnelse

Riksrevisjonens undersøkelse av Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, Dokument 3:7 (2014-2015), har avdekket alvorlige svakheter i utøvelsen av samordningsansvaret som svekker samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Videre er det avdekket at tre av ni departementer i liten grad har fulgt opp anbefalingene fra tidligere tilsyn utført av DSB på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet.
Av regjeringens politiske plattform framgår det at:

«Bedre koordinering, rolleavklaring og samtrening mellom aktørene på beredskapsområdet er nødvendig for å gjøre samfunnet best mulig forberedt på alvorlige hendelser.»

Videre framgår det at:

«Regjeringen vil etablere et nasjonalt beredskaps- og sikkerhetselement ved Statsministerens kontor (SMK). Denne funksjonen skal ivareta den overordnede koordineringen og oppfølgingen av sikkerhets- og beredskapsarbeidet på tvers av departementene og bidra til å løfte og klargjøre ansvar. Slik bringes statsministeren tettere på de overordnede og strategiske vurderingene knyttet til samfunnets og borgernes sikkerhet. Det sikrer at uklarheter og uenigheter mellom berørte departementer og etater utredes og løses. Departementene beholder operativt ansvar innen egen sektor.»

Arbeiderpartiet har ved flere anledninger stilt statsministeren spørsmål om beredskaps- og sikkerhetselementet ved Statsministerens kontor (SMK), blant annet om det er etablert, hva det består av og hvilke konkrete oppgaver elementet arbeider med. Det er ikke gitt klargjørende svar. Statsministeren har blant annet svart at SMK er styrket med henblikk på å gi statsministeren bedre oversikt og innsikt i utfordringene og mulighetene i norsk beredskap, og at:

«Sikkerhets- og beredskapselementet ved SMK omfatter flere punkter: En økt beredskapsoppmerksomhet hos meg og regjeringskollegiet, en særskilt statssekretær med beredskap som hovedansvar, og økt kunnskap ved SMK gjennom kortidsengasjementer av sentrale fagpersoner på beredskap.»

I lys av regjeringens ambisjoner om bedre koordinering og oppføling av sikkerhets- og beredskapsarbeidet på tvers av departementene, samt Riksrevisjonens undersøkelse av Justis- og beredskapsdepartementets arbeid, tillater jeg meg å stille spørsmål ved den koordineringen og oppfølgingen som utføres ved SMK, om dette har fungert etter hensikten og om det kan ha bidratt til uklare ansvarslinjer i sikkerhets- og beredskapsarbeidet.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Jeg viser innledningsvis til mine tidligere svar på spørsmål om dette temaet og de avklaringer som der er gitt. jf. svarbrev 28. november 2013, 12. desember 2013 og 11. november 2014 på hhv. spørsmål nr. 130,184 og 163 til skriftlig besvarelse fra representanten Tajik og også mitt svar i spørretimen 26. mars 2014.
Jeg vil også gjenta at i tråd med Grunnloven og lang konstitusjonell praksis bestemmer regjeringen selv hvordan den organiserer sitt arbeid, herunder hvordan statsministeren organiserer sitt kontor. Den interne arbeidsfordelingen i hvert enkelt departement og ved Statsministerens kontor vil avhenge av de til enhver tid løpende oppgaver og det kan raskt skje endringer i oppgaveporteføljen både for den politiske staben og embetsverket. Det er et viktig bakteppe for mitt svar på representantens spørsmål.
I regjeringens politiske plattform er det lagt stor vekt på at samfunnets og borgernes sikkerhet er den viktigste av statens kjerneoppgaver. Vi har vært tydelige på at dagens fire grunnleggende prinsipper for beredskapsarbeidet skal videreføres: Ansvar, nærhet, likhet og samvirke.
Justis- og beredskapsdepartementet har en generell samordningsrolle for samfunnssikkerhet og beredskap. Det enkelte departement har ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap innenfor egen sektor. Disse rollene er, som tidligere opplyst, ikke endret under denne regjeringen. Den styrkede oppmerksomheten om beredskapsspørsmål ved statsministerens kontor har ikke ført til uklare ansvarsforhold, slik det spørres om i begrunnelsen for spørsmålet
Hendelsene 22. juli 2011 viste oss at bedre koordinering, rolleavklaring og samtrening mellom aktørene på beredskapsområdet er nødvendig for å gjøre samfunnet best mulig forberedt på alle ulike typer alvorlige hendelser. Denne regjeringen har derfor etter at vi tiltrådte igangsatt en rekke tiltak for å bedre dette slik at sektortenkningen reduseres. Ansvaret må være klart og vi må tenke samvirke på tvers. Justis- og beredskapsministeren har derfor blant annet igangsatt et viktig arbeid for å avklare ansvar og roller for samfunns sikkerhet og beredskap innenfor de ulike fagområdene. Dette vises i tabell 1. 7 i statsbudsjettet for 2014 Justis- og beredskapsdepartementet (Prop. 1 S (2014-2015)).
Statsministeren har ansvaret for å lede og koordinere regjeringens arbeid, både i regjeringskonferanser, møter i Regjeringens sikkerhetsutvalg (RSU) og i regjeringens beredskapsmøter. Statsministeren må se totalbildet, foreta vurderinger og støtte justis- og beredskapsministerens arbeid med å løfte beredskapen samlet sett. Alle som er ansatt ved statsministerens kontor har rådgivende funksjon for statsministeren i dette arbeidet I tråd med regjeringsplattformen er derfor Statsministerens kontor styrket slik at rådgivningen til meg på dette området gir en bedre helhet, kunnskap og bevissthet Dette vil også være viktig når jeg skal støtte Justis- og beredskapsministeren og koordinere regjeringens arbeid med å følge opp de punktene Riksrevisjonen har tatt opp i sin undersøkelsesrapport om Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.
Som jeg har beskrevet i mine tidligere svar og som representanten Støre også gjengir i sitt spørsmål, omfatter sikkerhets- og beredskapselementet ved SMK flere punkter: En økt beredskapsoppmerksomhet hos meg og regjeringskollegiet, statssekretærer med særskilt oppmerksomhet på beredskap og forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme, økt kunnskap ved SMK gjennom korttidsengasjementer av sentrale fagpersoner på beredskap og et engasjement som spesialrådgiver som sikrer kapasitet til å gjøre vurderinger av overordnede, langsiktige og tverrgående spørsmål. Som nevnt innledningsvis vil den interne organiseringen og arbeidsfordelingen ved Statsministerens kontor avhenge av de til enhver tid løpende oppgaver og vurderinger, og det kan derfor skje endringer.
Regjeringen har gjort mye for å styrke beredskapen i det drøye halvannet året som har gått siden vi tiltrådte, en rekke tiltak er under gjennomføring og vi vurderer løpende nye tiltak. Vi har eksempelvis grepet fatt i tilsynsarbeidet. Både for å sikre at det blir gjennomført gode tilsyn og at tilsynsrapporter får en god oppfølgning. Som en oppfølging av Helsetilsynets tilsyn med Justis- og beredskapsdepartementet våren 2014 er også tilsynsmetodikken endret slik at tilsyn ikke avsluttes før avvik er lukket og tilsynsrapportene er offentlige.
Det er fremdeles et stykke frem før samfunnssikkerheten og beredskapen er på det nivået vi ønsker. Sammen med resten av regjeringskollegiet og særskilt justis- og beredskapsministeren har jeg høy oppmerksomhet på å oppfylle vår målsetning om å gi våre borgere et trygt og godt samfunn.