Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1023 (2014-2015)
Innlevert: 26.05.2015
Sendt: 27.05.2015
Besvart: 04.06.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Under interpellasjonen om barn og overvekt viste ministeren til at han hadde gitt oppdrag til Helsedirektoratet om å gå gjennom finansieringsordningene for bl.a. å vurdere mulige utviklingsbehov knyttet til å få til bedre samarbeidsløsninger mellom sykehusene og kommuner, samt at foreldre til overvektige barn ikke har de samme rettighetene som andre diagnosegrupper til stønadsdager som gjør det vanskelig å gjennomføre familiebasert adferdsbehandling.
Hvilken tilbakemelding har ministeren fått?

Begrunnelse

Under interpellasjon om barn og overvekt den 19. mars ble det vist til at familiebasert adferdsbehandling har gitt svært lovende behandlingsresultater til barn og unge med alvorlig overvekt. Poliklinikkene som tilbyr denne behandlingen mangler ressurser til å gi tilstrekkelig opplæring av helsesøstre og andre helsearbeidere i primærhelsetjenesten. Det får konsekvenser for kvaliteten, helheten og effekten av behandlingen, men også muligheten til kompetanseheving slik at kommunene blir bedre på tidlig intervenering og forebygging av sykelig overvekt, spesielt blant barn og unge.

Foreldre til overvektige barn har ikke de samme rettighetene til økt antall stønadsdager som andre diagnosegrupper. Det gjør det vanskelig å drive familiebasert adferdsbehandling, hvor pasient og familie skal møte én time én gang i uken i 17 uker. Det er heller ikke hjemmel til å bruke opplæringspenger til denne type behandling. Det er utfordrende å få fri fra arbeid for å gjennomføre behandlingen der hele familien må involveres for å få til endring.

Helseministeren svarte at han hadde gitt Helsedirektoratet et oppdrag om å gå igjennom finansieringsordningene som vil gi bedre samarbeidsløsninger mellom sykehusene og kommunene, samt utfordringene med stønadsdager og opplæringspenger.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg vil innledningsvis understreke at helsepersonell i spesialisthelsetjenesten har plikt til å gi den kommunale helse- og omsorgstjenesten råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevet for at den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal kunne løse sine oppgaver, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 6-3.

Helsedirektoratet har i 2015 fått i oppdrag å foreta en gjennomgang av finansieringsordningene i spesialisthelsetjenesten, herunder knyttet til aktuelle samarbeidsløsninger med kommunehelsetjenesten, med sikte på å identifisere mulige utviklingsbehov. Helse- og omsorgsdepartementet har nylig mottatt denne rapporten. Rapporten redegjør for relevante problemstillinger og avveininger knyttet til forholdet mellom finansieringsordninger og samarbeidsløsninger mellom sykehus og kommuner. Det må arbeides videre med disse spørsmålene før det kan sies noe mer om mulige utviklingsbehov for finansieringsordningene knyttet til samarbeidsløsninger mellom sykehus og kommuner. Dette må også ses i sammenheng med prinsippene for styring og finansiering av kommunesektoren, dagens veiledningsplikt og om det evt. er andre virkemidler som er mer relevante for å understøtte samarbeidsløsninger.

Spørsmålene om stønadsdager og opplæringspenger ligger under Arbeids- og sosialministerens ansvarsområde. Helse- og omsorgsdepartementet har derfor forelagt spørsmålet for arbeids- og sosialministeren som har oversendt følgende svar:

"Folketrygden kan erstatte foreldres tapte arbeidsinntekt i forbindelse med arbeidsfravær på grunn av sykdom hos barn (folketrygdloven kapittel 9). Ytelser etter kapittel 9 beregnes som sykepenger. For rett til sykepenger er det en forutsetning at vedkommende har et inntektstap på minst 20 prosent (§ 8-13). 20 prosent tilsvarer en arbeidsdag i uken. Dersom den tiden man er borte fra jobben medfører et inntektstap på mindre enn 20 prosent, gis det i utgangspunktet ikke rett til stønad.

Omsorgspenger ("sykt-barn-dager") etter §§ 9-5 og 9-6 og opplæringspenger etter § 9-13 ytes ved sykdom hos barn. I henhold til praksis i Arbeids- og velferdsetaten kan fedme som sådan regnes som en sykdomsdiagnose. Imidlertid vil en diagnose i seg selv i utgangspunktet ikke være tilstrekkelig til å gi rett til stønad. Tilstanden/sykdommen må ha konsekvenser for funksjonsnivået. Når det gjelder fedme, vil det i så fall være snakk om betydelig overvekt som enten gir funksjonsnedsettelse i seg selv eller som har medført følgetilstander som i seg selv gir funksjonsnedsettelse. Ofte vil det være en kombinasjon av fedme og følgetilstander. For at foreldre skal ha rettigheter i forhold til barn med fedme, må det altså foreligge betydelig overvekt som gir problemer for barnet i form av nedsatt funksjon og/eller følgetilstander.

Opplæringspenger etter folketrygdloven § 9-13

Opplæringspenger etter folketrygdloven § 9-13 ytes til personer med omsorg for barn med funksjonshemning eller langvarig sykdom som gjennomgår opplæring ved godkjent helseinstitusjon eller deltar på foreldrekurs ved et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter. Det er et vilkår at opplæringen er nødvendig for at medlemmet skal kunne ta seg av og behandle barnet. Det er også et vilkår at det foreligger en funksjonshemming eller en langvarig sykdom.

Dersom overvekten er av en slik art at den kan regnes som sykdom med påfølgende nedsatt funksjon, vil man kunne få rett til opplæringspenger dersom kurset har en varighet på minst en dag i uken og vilkårene for øvrig er oppfylt. Ved vurderingen av tapt arbeidsinntekt vil nødvendig reisetid til og fra kurset også kunne regnes med. Totalt sett må inntekten være redusert tilsvarende en arbeidsdag per uke for at det skal kunne innvilges opplæringspenger. Dersom kurset har en kortere varighet enn en normal arbeidsdag, vil dette vilkåret ikke være oppfylt.

Omsorgspenger ("sykt-barn-dager") etter folketrygdloven § 9-5 og § 9-6

Arbeidstaker som har omsorg for barn, kan få omsorgspenger dersom man på grunn av barnets sykdom må delta på ulike oppfølgingsmøter med for eksempel lege, fysioterapeut, annet helsepersonell osv. Dette fremgår av folketrygdloven § 9-5 første ledd bokstav d. Det ytes 10 stønadsdager per arbeidstaker, 15 dager ved omsorg for mer enn to barn. I de tilfellene hvor man er borte fra arbeid noen timer per dag, men ikke så mye som 20 prosent, må den enkelte arbeidstaker avtale med sin arbeidsgiver om halve dager kan brukes.

Etter folketrygdloven § 9-6 andre ledd kan det ytes et tillegg av 10 stønadsdager ved omsorg for kronisk syke eller funksjonshemmede barn (utvidet rett til omsorgspenger). For å få utvidet rett til omsorgsdager må sykdommen falle inn under noen av sykdommene som er nevnt i forskrift til denne bestemmelsen (F25.03.1997 nr. 263), og lidelsen medfører en markert høyere risiko for at foreldrene får fravær fra arbeidet for å ta seg av barnet når det er sykt. Overvekt er ikke på listen over sykdommer i forskriften.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har opplyst at det er få saker hvor overvekt har vært tema. Det har vært enkelte saker hvor det har vært søkt om utvidet rett etter folketrygdloven § 9-6. I disse sakene har det vært gitt avslag med den begrunnelse at fedme ikke faller inn under noen av sykdommene som er opplistet i den aktuelle forskrift, og heller ikke kan regnes som «andre betydelige kroniske sykdommer og funksjonshemninger» i forskriftens punkt 27.

Det er per i dag ikke planlagt endringer i overnevnte regler.".