Skriftlig spørsmål fra Iselin Nybø (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1027 (2014-2015)
Innlevert: 27.05.2015
Sendt: 27.05.2015
Besvart: 03.06.2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Iselin Nybø (V)

Spørsmål

Iselin Nybø (V): Er statsråden enig i at innelåsning på glattcelle i tre døgn innebærer et brudd på menneskerettighetene, og hva vil statsråden gjøre for å sikre at det i fremtiden ikke forekommer menneskerettighetsbrudd ved ulovlig bruk av politiarrest?

Begrunnelse

Aftenposten skriver 25. mai om en 18-åring som ble innelåst på glattcelle (politiarrest) i tre døgn etter å ha tilstått et tyveri for verdier av kr. 4900,-. Undertegnede stiller seg uforstående til at politiet velger å beholde en person ulovlig i politiarrest fordi han har stålet gjenstander for en så lav sum, særlig tatt i betraktning at vi nå har en rettskraftig dom på at dette innebærer brudd på menneskerettighetene. Det vises til at Oslo tingrett fastslo i juni i fjor at glattcellebruken i Norge bryter med menneskerettighetene. Dommen er nå rettskraftig. Likevel ser vi eksempler på at menneskerettighetene brytes, nettopp ved for lange opphold i politiarresten.

Norske myndigheters bruk av glattcelle har vært omdiskutert og kritisert både i Norge og internasjonalt i flere tiår. Det vises i den forbindelse til representantforslag fra Abid Q. Raja, Sveinung Rotevatn og undertegnede (Dokument 8:20 L (2013-2014)) om innstramming av bruken av glattceller. Da saken ble debattert i Stortinget uttalte statsråden at han delte "bekymringen over at et for stort antall pågrepne og varetektsfengslede sitter for lenge i politiets arrester". Statsråden viste imidlertid til at det var viktig "å ha i bakhodet de tunge hensynene som ligger til grunn for at personer skal kunne pågripes og holdes i varetekt. Vi har de senere årene hatt en betydelig vekst i alvorlige, straffbare handlinger begått av utenlandske statsborgere, der varetektsfengsling regelmessig fremstår som et nødvendig grep i straffeforfølgningen."

Eksemplet som Aftenposten trekker fram gjelder imidlertid ikke en grov, straffbar handling, der varetektsfengsling fremstår som nødvendig for å beskytte samfunnet.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Langvarig isolasjon kan i særlige tilfeller være i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 3 om vern mot tortur og annen umenneskelig behandling. Isolasjon i politiarrest (glattcelle) over noen få dager er imidlertid ikke i strid med denne bestemmelsen.

I begrunnelsen for spørsmålet er det vist til Oslo tingretts dom fra 2. juni 2014. I dommen er det lagt til grunn at bruk av politiarrest kan anses som et inngrep i retten etter EMK artikkel 8 til respekt for privatliv og familieliv. Tingretten viste til at innsatte i politiarrest er avskåret fra kontakt med andre innsatte og besøk utenfra, og at dette er et inngrep i den innsattes rett til privatliv etter nevnte bestemmelse. Videre la tingretten til grunn at det kan gjøres inngrep i retten til privatliv etter bestemmelsens annet ledd, dersom det er nødvendig for å oppklare kriminalitet, inngrepet har hjemmel i lov, og er forholdsmessig.

Et inngrep må være forankret i nasjonalt regelverk, og forholdsmessig i det enkelte tilfelle. Departementet ser på regelverket med hensyn til om det er godt innrettet, og med tanke på å redusere tiden i politiarrest og isolasjonsvirkningene for den innsatte. Kort tid etter at Oslo tingrett avsa sin dom 2. juni 2014, ga både riksadvokaten og Politidirektoratet midlertidige retningslinjer om bruken av politiarrest.

Jeg er fortsatt bekymret over at et for stort antall pågrepne og varetektsfengslede sitter for lenge i politiarrest. At personer sitter mer enn 48 timer i politiarrest, har vært et problem i mange år. Tall fra Politidirektoratet viser at det i 2009 var 3 539 slike tilfeller, og at tallet steg til 4 250 i 2013. Bortsett fra en nedgang i 2011, var det en økende tendens i denne perioden. I 2014 gikk tallet derimot ned til rundt 3 440, hvorav 994 i 3. tertial. Av de 994 satt 781 fra 48 til 72 timer.

Som jeg sa i Stortinget 10. juni 2014 under debatt av forslag fra representantene Raja, Rotevatn og Nybø (Dokument 8:20 L (2013-2014), vil det viktigste tiltaket være å få på plass et tilstrekkelig antall fengselsplasser. Regjeringen har fremmet Prop. 92 LS (2014-2015) Endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat), samtykke til inngåelse av avtale med Nederland av 2. mars 2015 om bruken av et fengsel i Nederland og endringer i statsbudsjettet 2015, som er til behandling i Stortinget nå. Dersom Stortinget godkjenner avtalen om leie av fengselsplasser i Nederland, vil 242 plasser med ny kapasitet kunne tas i bruk fra ca. 1. september i år. Dette vil kunne avhjelpe kapasitetsbehovet på kort sikt. I tillegg fremmet Regjeringen i fjor Meld. St. 12 (2014-2015) Utviklingsplan for kapasitet i kriminalomsorgen som også er til behandling i Stortinget. Denne vil kunne bidra til å løse kapasitetsproblemene på lengre sikt.

Jeg legger til grunn at politimesterne sørger for å følge opp retningslinjene fra Riksadvokaten og Politidirektoratet.