Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1035 (2014-2015) Innlevert: 28.05.2015 Sendt: 29.05.2015 Besvart: 05.06.2015 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson
Eirik Sivertsen (A): I enkelte minoritetsgrupper er det betydelig høyere ledighet enn i majoritetsbefolkningen. Hvordan vil regjeringen sørge for at sysselsettingen for innvandrere nærmer seg majoritetsbefolkningens nivå?
Robert Eriksson: Enkelte minoritetsgrupper har større problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet enn andre arbeidssøkere. Innvandrere fra Afrika har prosentvis høyest ledighet, etterfulgt av innvandrere fra Asia. Det er flere forhold som påvirker innvandreres deltakelse på arbeidsmarkedet. Den viktigste årsaken til at arbeidsmarkedstilknytningen generelt er svakere for personer med innvandrerbakgrunn, ser ut til å være at utdanningsnivået i gjennomsnitt er lavere. Ifølge SSB har 41 pst. av innvandrere fra Afrika som er 16 år eller mer, grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå, mens 18 pst. har fullført høyere utdanning. Også blant innvandrere fra Asia er det mange som har lite skolegang. OECDs undersøkelse av voksnes ferdigheter viser at innvandrere har betydelig svakere grunnleggende ferdigheter enn resten av befolkningen. Ledigheten blant innvandrere er 7,6 pst. av arbeidsstyrken sammenliknet med 2,2 pst. av arbeidsstyrken i øvrig befolkning, ifølge tall fra SSB 1. kvartal 2015. Videre vil gode norskkunnskaper i de fleste tilfeller være en forutsetning for å få jobb. Norskkunnskaper er viktig både for å kunne få arbeid, for gode arbeidsvilkår, stabil arbeidstilknytning og mobilitet på arbeidsmarkedet. I dag er ansvaret for voksnes læring delt mellom flere departementer. KD har ansvar for grunnskole og videregående opplæring, samt voksenopplæring og kompetansepolitikk generelt. BLD har ansvar for introduksjonsprogram og norskopplæring. ASD har ansvar for opplæringen innen arbeidsmarkedspolitikken. Som det står i regjeringsplattformen vil regjeringen iverksette en nasjonal satsing på tiltak rettet mot voksne med svak lesekompetanse og mangelfulle grunnleggende ferdigheter, og styrke koordineringen av voksenopplæringen. Innvandrere med mangelfulle språkferdigheter eller utdanning vil inngå i denne målgruppen.Det arbeides for tiden med å utvikle en helhetlig politikk for voksne med svake grunnleggende ferdigheter, som skal legges frem i en melding til Stortinget om livslang læring og utenforskap. Meldingen utarbeides i fellesskap av Kunnskapsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet. Her vil også innsats overfor innvandrere inngå.Innvandrere er en sårbar gruppe på arbeidsmarkedet, og er derfor en sentral målgruppe for arbeidsmarkedspolitikken. Ledige innvandrere utenfor EØS-området skal prioriteres ved inntak til arbeidsmarkedstiltak. Hvilke type tiltak som tilbys, avhenger av hva lags type bistand den enkelte trenger for å komme raskere i arbeid. Innvandrere utgjorde 45 pst. av alle deltakere på tiltak for ledige i 2014. Regjeringen har i Prop. 39 L lagt fram forslag om å styrke bruken av ordinært arbeidsliv som tiltaksarena. Det omfatter bl.a. bruken av arbeidspraksis og lønnstilskudd. Personer som deltar på arbeidspraksis skal få en utplassering i arbeidslivet som er bedre planlagt enn tidligere. Deltakerne skal også sikres tettere oppfølging fra NAV. Det er videre et mål å trappe opp bruken av lønnstilskudd. Som et ledd i å få til dette, skal det inngås klare og forutsigbare avtaler med arbeidsgiver. Lønnstilskudd er i dag lite benyttet overfor innvandrere. Mulighetene for å prøve ut den enkeltes arbeidsevne skal også utvides gjennom å benytte midlertidig ansettelse i deler av eller hele tiltaksperioden. Til sammen innebærer forslagene som er lagt frem, endringer i tiltakssystemet som kan få flere innvandrere inn i arbeidslivet.