Skriftlig spørsmål fra Marianne Aasen (A) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1041 (2014-2015)
Innlevert: 29.05.2015
Sendt: 29.05.2015
Besvart: 05.06.2015 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Marianne Aasen (A)

Spørsmål

Marianne Aasen (A): Er statsråden trygg på at den samlede statsstøtten som går til norske skoler i utlandet skjer i tråd med regelverket og at ingen skoler får for mye støtte?

Begrunnelse

Det har vært mye uro omkring det norske skoletilbudet og statsstøtten til uliek typer skoler i Brussel.
På grunn av foreldres jobb angår dette en del norske barn som går på skole i Brussel. Tidligere fikk den skadinaviske skolen i Brussel statsstøtte, men de mistet den i 2013 på grunn av grove brudd på regelverket.
Nå er en annen skole, nemlig den norske skolen ved NATOS hovedkvarter under granskning. I følge en artikkel i ABC-nyheter, mottar skolen 350 000 i støtte per elev. I tillegg har skolen fått støtte av Forsvaret til drift, samt fra Akershus fylkeskommune.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Privatskoleloven § 2-1 annet ledd bokstav e) gir hjemmel for godkjenning av norske grunnskoler i utlandet. Det er i dag godkjent og i drift 11 norske skoler i utlandet.
Skoler godkjent etter privatskoleloven får statstilskudd til godkjent opplæring med 85 prosent av et tilskuddsgrunnlag per elev. Tilskuddsgrunnlaget er gjennomsnittlige driftsutgifter per elev i den offentlige skolen. Utgifter til spesialundervisning inngår ikke i tilskuddsgrunnlaget, men dekkes direkte av fylkeskommunen. For øvrig vil jeg vise til at privatskoleloven ikke er til hinder for at godkjente skoler mottar midler fra andre kilder, i tillegg til det lovfestede tilskuddet etter privatskoleloven.
På samme måte som andre skoler godkjent etter privatskoleloven, er norske skoler i utlandet underlagt en streng offentlig regulering. Reglene skal sikre at elevene får den opplæringen de har krav på, og at alle offentlige tilskudd og skolepenger etter privatskoleloven kommer elevene til gode. I godkjente skoler er det forbudt å ta noen former for skjult eller åpent utbytte som skriver seg fra tilskudd eller skolepenger etter privatskoleloven.
På grunnlag av en årlig kontroll av skolenes årsregnskap og andre relevante kilder, velger direktoratet ut hvilke skoler det skal føres tilsyn med. På denne måten blir tilsynet rettet mot skoler hvor risikoen for lovbrudd anses å være størst. Dersom det avdekkes brudd på regelverket, kan tilsynsmyndigheten reagere på ulike måter avhengig av forholdets art. I de mest alvorlige tilfellene kan godkjenningen trekkes tilbake.
Regelverket og oppfølgingen gjennom tilsyn gir etter min mening god sikkerhet for at statstilskuddet kommer elevene til gode.