Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1051 (2014-2015)
Innlevert: 01.06.2015
Sendt: 01.06.2015
Besvart: 05.06.2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): I 2013 søkte en kvinne UDI om opphold i Norge etter samlivsbrudd pga. vold. I mellomtiden var eksmannen blitt arbeidsledig, og oppfylte ikke lenger inntektskravet. Oppholdstillatelsen som kvinnen fikk som et resultat av familiegjenforening, ble tilbakekalt og hun ble fratatt muligheten til å søke om opphold på selvstendig grunnlag. I februar i år kom avslaget fra UDI.
Mener justisministeren at bestemmelsen om rettsvern mot mishandling skal avgjøres av om ektefellen mister jobben eller ikke?

Begrunnelse

Formålet med bestemmelsen var å gi et rettsvern mot mishandling, og det skulle ikke ha noe med mannens inntekt å gjøre.
Vi ser en streng praksis av myndighetene. Da den såkalte mishandlingsbestemmelsen ble vedtatt som en lov 2010, ble det særlig vektlagt at kvinner i mishandlingsforhold skulle føle seg trygge på at de kunne bryte ut av voldelige ekteskap uten å være redde for å miste oppholdstillatelsen i Norge. I forarbeidene til loven skrev Justisdepartementet blant annet følgende:

"Departementet legger avgjørende vekt på at personer som er utsatt for mishandling ikke må oppfatte bestemmelsen som et usikkert handlingsalternativ, og dermed forbli i et skadelig samliv av frykt for å miste oppholdstillatelsen. Det er derfor viktig at bestemmelsen fremstår som en tydelig rettighetsbestemmelse overfor målgruppen."

Resultatet ble at mishandlingsbestemmelsen ble til paragraf 53 i utlendingsloven om "Fortsatt oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag". Denne paragrafen fastslår at en utlending som har fått oppholdstillatelse som følge av gjenforening med ektefelle eller samboer, skal gis ny oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag dersom samlivet har opphørt og det er grunn til å anta at det har vært mishandling i forholdet. Dette gjelder også dersom personen kan få problemer i hjemlandet som følge av samlivsbruddet.
Mange av innvandrerne som mishandles i parforholdet, er redde for ikke å bli trodd, de kjenner ikke reglene, og de er redde for å gå til politiet. Signalene utlendingsmyndighetene sender ut ved å gi avslag på grunnlag som dette, fører til at enda færre velger å gå til politiet. Det er stikk i strid med de politiske målsettingene.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Spørsmålet om fortsatt oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag (bestemmelsen om rettsvern mot mishandling – den såkalte mishandlingsbestemmelsen i utlendingsloven § 53 første ledd bokstav b) bør ikke avgjøres av om ektefellen mister jobben eller ikke, og skal etter det UDI opplyser heller ikke gjøre i praksis.
Bestemmelsen innebærer at en utlending som har oppholdstillatelse i Norge gjennom ekteskap eller samboerskap, har rett til fortsatt oppholdstillatelse dersom samlivet er opphørt og det er grunn til å tro at utlendingen ble mishandlet i samlivsforholdet. Hensikten er å forhindre at noen føler seg tvunget til å bli værende i et voldelig ekteskap/samboerskap av frykt for å miste oppholdstillatelsen.
I og med at hele formålet med bestemmelsen bygger på at utlendingen er i en relasjon som gir vedkommende rett til videre opphold i Norge, er bestemmelsen avgrenset til utlendinger som har en tillatelse som danner grunnlag for permanent opphold (tillatelse som ektefelle eller samboer iht. utlendingsloven §§ 40 og 41).
Hvis de ovennevnte forholdene er til stede, vil utlendingen få fortsatt opphold i Norge på selvstendig grunnlag i henhold til mishandlingsbestemmelsen. Det legges ikke vekt på ektefellens/referansepersonens inntektsforhold i en slik sak.
Utlendinger som har en oppholdstillatelse som ikke gir grunnlag for permanent opphold, eller som ikke har en oppholdstillatelse i det hele tatt, eller som har fått sin tillatelse tilbakekalt av andre grunner enn samlivsbruddet, har ikke krav på fortsatt opphold etter mishandlingsbestemmelsen. Disse vil ikke være i en situasjon hvor muligheten for varig opphold i Norge vil medføre at de velger å bli værende i det voldelige samlivsforholdet, slik at formålet bak mishandlingsbestemmelsen ikke vil gjøre seg gjeldende. Denne gruppen må eventuelt søke om opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn, jf. utlendingsloven § 38, dersom de ønsker oppholdstillatelse i Norge. Heller ikke i en slik sak vil imidlertid den tidligere ektefellens inntektsforhold være relevant.
Hva som har vært utslagsgivende i saken det henvises til i spørsmålet, er jeg ikke kjent med. Jeg velger ikke å gå nærmere inn i saken, da jeg, som kjent, ikke kan gripe inn i eller påvirke utfallet av enkeltsaker som ikke gjelder hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.