Skriftlig spørsmål fra Abid Q. Raja (V) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1043 (2014-2015)
Innlevert: 29.05.2015
Sendt: 29.05.2015
Besvart: 04.06.2015 av utenriksminister Børge Brende

Abid Q. Raja (V)

Spørsmål

Abid Q. Raja (V): Hvordan vil utenriksministeren adressere menneskerettighetsbruddene rohingya-folket er utsatt for både i Myanmar og omkringliggende land, og vil utenriksministeren bidra med akutt hjelp til rohingya-flytningene som er fordrevet fra sitt eget land?

Begrunnelse

I mange aviser har vi de siste ukene kunne lese om den forfulgte minoritetsgruppen rohingya fra Myanmar. Så mange som 8 000 immigranter fra Bangladesh og Myanmar kan drive rundt i det sørøstasiatiske farvannet, i følge den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). Mange er svært forkomne etter flere uker som båtflyktninger. Nylig ble det også avdekket flere massegraver og 28 leirer for menneskesmugling nord i Malaysia. Massegravene er funnet i nærheten av leirene hvor rohingyaer har blitt samlet, og derfor er det stor sannsynlighet for at levningene i massegravene stammer fra minoritetsgruppen rohingya fra Myanmar. Rohingyane har i årevis blitt utsatt for alvorlige menneskerettighetsbrudd fra myndighetene i Myanmar som mener rohingyane er ulovlige innvandrere fra Bangladesh. Siden 2. verdenskrig har rohingyaene kjempet for anerkjennelse som en av Myanmars over 130 etniske grupper.

Landene i regionen gjør lite for å komme båtflyktningene til unnsetning, til tross for gjentatte oppfordringer fra omverdenen. Eneste lyspunkt er at Malaysia og Indonesia nå innleder et samarbeid for å hjelpe flyktningene.

FN beskriver minoritetsgruppen som en av verdens mest forfulgte. Dette har vært en varslet katastrofe i flere år og internasjonale aktører som FN og EU må aktiv inn for å forsøke å løse konflikten.

Undertegnede mener at også Norge aktivt må bidra for både å løse konflikten og hjelpe flyktningene.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Regjeringen har ved gjentatte anledninger tatt opp menneskerettighetsspørsmål med myanmarske myndigheter, inkludert situasjonen for etniske og religiøse minoriteter. Vi oppfordrer både regjering og parlamentsmedlemmer til å ivareta og respektere alle folkegruppers rettigheter. Vi tar også opp den alvorlige situasjonen for rohingyaene, den muslimske minoriteten i Rakhine-staten. Vi har lagt vekt på behovet for å fremme grunnleggende menneskerettigheter for alle og ta tak i de underliggende årsakene til konflikten. Det er stort behov for å støtte forebyggende tiltak i Rakhine-staten, blant annet for å hindre at flere mennesker blir ofre for menneskehandel. Jeg er sterkt bekymret over flyktningesituasjonen i Det indiske hav. Havretten gir plikt til å yte bistand til personer i havsnød. Gjennom våre ambassader har vi tatt opp dette med myndighetene i omkringliggende land i regionen. Vi merker oss også at det nå er tatt regionale initiativ til dialog om situasjonen. Vi oppfordrer landene i regionen til å fortsette denne dialogen og finne felles regionale løsninger på situasjonen for båtflyktningene. Norge er en viktig støttespiller og bidragsyter til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), som vil ha en sentral rolle i håndteringen av situasjonen for båtflyktningene fremover. Organisasjoner som den Internasjonale Organisasjonen for Migrasjon (IOM) hjelper irregulære migranter uten lovlig opphold og uten beskyttelsesbehov til å returnere til hjemlandet. Vi støtter IOMs arbeid i regionen. Via Norsk Folkehjelp støtter vi også lokale organisasjoner som legger til rette for dialog og konfliktløsning mellom muslimer og buddhister i Myanmar. Norge har i en årrekke bidratt med humanitær bistand til Rakhine, hovedsakelig gjennom Leger Uten Grenser, Den internasjonale Røde Kors-komiteen og FNs nødhjelpsfond (CERF). I forbindelse med flyktningesituasjonen i Det indiske hav har regjeringen besluttet å gi ti millioner kroner i humanitær bistand til Rakhine-staten. Bistanden vil støtte opp om forebyggende tiltak i Rakhine-staten, for å hindre at flere mennesker blir ofre for menneskehandel, samt gi støtte til at internt fordrevne kan returnere til sine hjemsteder. Bistanden vil også gå til å bedre tilgangen til helsetjenester. Dette vil komme både buddhister og muslimer i Rakhine-staten til gode.